De lar visst vente på seg, de grønne bladende. Stadig dukker det opp flere og flere gåsunger rundt omkring på de mange forskjellige trærne, på bakken vokser det frem hestehover i hopetall, men bladende synes visst det fortsatt er litt tidlig. Likevel, når solen skinner inn gjennom greinene, og farger alle de lodne gåsungene på sitt eget magiske vis - får dem til å glitre, gir greinene et vårlig grønnskjær - da kan de nesten minne om fruktrærne i sin fulleste blomst. Det er nesten så jeg kan lukte den søte lukten av blomster. Blomster i hvitt og rosa, små vesener som på mystisk vis ender opp som en liten søt frukt. I slike øyeblikk gjør det ikke så mye at jeg fortsatt må vente til alle de vårgrønne bladene skal poppe frem. Derimot gleder jeg meg enda mer!
Så fine bilder du har funnet! Jeg gleder meg også til alt det grønne dukker opp - da blir det vår på ordentligordentlig!
SvarSlettjeg er litt sjernet for a si ,jeg hadde det under mine vinduer,i lopet av de siste 10 dagene i eksistensen av min aprikos traer; og det fikk meg tenke pa kortvarig. gronn, eller hvit, natur, kontroll med hva vi ikke har: et eksempel pa slike drommer!sa det var fint om! bruno
SvarSlett