Som i et lite skjulested

Noe av det morsomste å leke som liten var gjemsel. Muligheten til å gjemme seg litt bort, disse få minuttene alene, spenningen mens man ventet på å bli funnet. I dag er det også litt godt å kunne gjemme seg litt, krype inn i et bortgjemt hjørne, som i et lite skjulested. Ikke for å komme seg bort fra alt og alle, men like vel denne følelsen av å komme litt bort fra den store, vide verden rundt deg. På det store biblioteket på Blindern finnes en slik liten plass. Nede i underetasjen, litt bortgjemt blant lange hyller med tidsskrifter, leseplasser man ikke alltid tenker over er der. Leseplasser man noen ganger må vite om er der, før man finner dem. Der, blant alle luktene av bibliotek og gamle ark, en egen liten plass. Da trenger man ikke en grønn busk å gjemme seg bak, eller en mørk krok bakom trappen. Selv om det heller ikke alltid hadde gjort noe. Det å kunne gjemme seg litt bort, la tankene flyte, og vente på at noen kanskje finner deg. Men de må ikke, for det betyr bare at du kan gjemme deg bort enda litt lenger...

Like fint nå som alltid

Jeg blir aldri lei. Hverken å skrive om eller se. Om høsten, om fargene, om gledene. Den årstiden jeg gleder meg like mye til hvert år. Og nå som oktober er like om hjørnet, tar jeg stadig meg selv etter å speide etter fargene på løvet, på trærne, på bakken. En ubeskrivelig glede, som jeg ikke kan forstå hvor kommer i fra, men som jeg med stor takknemlighet tar i mot hver gang den dukker opp. Også i dag, hvor hele trappen opp til fysikkbygget på Blindern var kledd i røde, høstlige blader. Små rød og fine, som fikk smilet frem i fjeset. En liten glede på veien ned til Nova, like fin som alltid

En liten fin en

Fordi det er søndag, og søndager fortjener å være fine. Fordi jeg har laget radio i dag. Fordi det er på radio jeg for første gang hørte den. Fordi solen skinte fra blå himmel når jeg dro hjemme fra på formiddagen, og selv om det ble litt gråere ut over dagen gjør det på en måte ingen ting. Fordi jeg kan drikke te med en liten søt kjeks til, bare fordi det er helg og en hel uke til neste gang. I hvert fall om jeg skal gå inn for å være litt ordentlig flink nå som ukedagene begynner på nytt igjen. Fordi det er søndag og fridag, selv om deler av den har gått med til å lage radio, og fordi i morgen er nok en dag med timer på lesesalen og et par forelesninger midt på dagen. Fordi jeg vet at morgendagen kan bli lang, og da er det ekstra deilig med noen fine timer nå på søndagskvelden. Noen timer bare for seg selv. Med musikk fra høyttalerne, samtidig som man vet at det alltid sitter noen rett utenfor døren som gjerne vil glede seg over selskapet ditt dersom du etter en stund føler behov for det også. Fordi sangen er fin i seg selv, og det er kanskje det viktigste..!

Litt flink på en lørdag

Vi er stort sett enige alle sammen. Enige om hvor fint det er å være ute i marka nå om høsten, til tross for at jeg selv er en av de som altfor sjeldent faktisk kommer seg ut. Til gjengjeld blir det ekstra fint og koselig når jeg endelig kommer meg dit ut. Følelsen av å skulle ta på seg en litt varmere genser. Utkikken etter mørke og grå skyer, i tilfelle det skulle oppstå en bomullsdott på den blå himmelen. Og det viser seg jo å være like koselig ute som det en tenker seg at det er. Grusen som knaser under skoene der man går bortover. Solen som varmer behagelig i ansiktet. Matpakke i vesken, og (tur-)venner som man ellers treffer altfor sjeldent. Den behagelige stillheten og roen ute i marka, nytelsen av å være litt borte fra alle bylydene noen få timer. Og så blir man jo bare kjempe glad! Full av glede og positiv energi:) En ikke så liten bonus, og i tillegg en super start på både dagen og helgen. 

Har man først vært ute en tur, så er man liksom så godt i gang uansett. Så hvorfor ikke fortsette den fine dagen med å være litt ordentlig effektiv..? Og, har jeg funnet ut, skal man få gjort noe hjemme passer det som oftest best å gjøre det en fridag. Dermed blir med ett både gulv og hyller skinnende rene. Rommet så ryddig som det ikke har vært på litt for lenge. Vaskemaskinen som jobber med den tredje vasken med klær, og et vindu som endelig har blitt vasket etter å ha samlet støv og, på merkelig vis, fingermerker i litt for mange uker. Det er da man med god samvittighet kan sette seg ned med en stor kopp te. Sette på litt rolig musikk, og tillate seg en liten skål med kjeks. For, det er jo tross alt lørdag! Og når man i tillegg kan sitte der og vite at alle regninger og påmeldinger som burde vært betalt eller ordnet med også er i boks - da syns jeg man med det rette kan si at man har vært litt flink på en lørdag

Studineliv

 * Kantinekaffe fra han på pulten overfor, som minner om den litt lange lunsjpausen du gjerne skulle hatt, men som du prøver å unngå. For ikke å snakke om den baguetten du så gjerne skulle hatt til lunsj, men som du i utgangspunktet hadde bestemt deg for ikke å kjøpe denne uken
* Leppepomade fra hun ved siden av, som dufter frisk og sommerlig av jordbær, og som gjør at du blir søt helt ned i magen
* Nyinnkjøpte bøker som du blir glad av å blad i, bare fordi de er helt nye og sikkert inneholder noe spennende du skal lære i løpet av høsten 


* En pakke ifa som til stadighet trekker til seg blikket ditt, vekk fra bøker og pensum, helt til du har tatt enda en liten bit
* Sko som klikker når du går, og som gjør at du lett på tå gjør alt du kan for å snike deg stille forbi alle de andre
* Ny skoleveske som står pent og pyntelig ved siden av stolen din, og som du gleder deg til å henge over skulderen igjen når du skal hjemover

*Ord som homoioteleuton, polyptoton og tetralogier, ad nauseam (som jeg enda ikke har forstått helt ordentlig...) og navn som jeg fortsatt må holde tunga rett i munnen for å uttale riktig, som Thukydid og Demosthenes
* Lilla kjole, fargerike skjerf og nye skjørt jeg allerede er blitt glad i - man trenger ikke mer for å smile for seg selv av små gleder der man sitter og leser
* Evige planer om å fylle pennalet med blyanter og viskelær, bare fordi det liksom hører studietilværelsen til..

Kveldskos

Det er ikke så ille når man blir invitert på kveldsmat hjemme hos kjente og kjære. Til nystekt, hjemmelaget brød. Til hjemmerørt blåbærsyltetøy og annet godt å ha på brødskivene. Og til te drukket fra fine mummikopper. Når man kan le og mimre, fortelle hverandre om små og fine ting fra hverdagen. Glede seg over hverandres selskap. Før det er på tide å gå hjem igjen, hvor asfalten er blitt våt av regn, og skaper gjenskinn i alt lys fra biler, lykter, lyskryss og vinduer. Vinduer der det bor noen på den andre siden. Som kanskje også nettopp har spist kveldsmat. Kveldsmat sammen med en venn eller to..?

Når man er litt sliten

Når man er litt sliten, enda det bare er tirsdag, da er det ekstra fint å kunne tenke på små fine ting. Fine ting som duggdråper i gresset når morgenen kommer, og nattekulden trekker seg tilbake

Løvtrærne som gradvis, sakte, mens sikkert, skifter farge fra grønt til gyldne gultoner - og som minner om at september går mot slutten og at høsten stadig setter større preg på naturen og omgivelsene rundt deg

Hjemmestrikkete ullsokker som varmer på føttene, i mange farger som gjør deg glad og smilende hver gang man tar dem på seg. Og skjerf! Jeg er veldig glad i skjerf, i mange forskjellige varianter, stoffer og farger. Og når høsten er kommet, da er de helt uunnværlige 

Koselige turer og venninnebesøk på kafé. Der lukten av kaffe og varm sjokolade slår i mot deg når du går inn døren, og som for en liten stund stenger høstregnet ute. Jeg liker hverken kaffe eller kakao, men som den lille snusmumrikk jeg er gleder jeg meg over luktene og andres kaffeglede. 

Noen få av verdens mange fine gleder. Små ting som setter smilet på plass, selv om man kanskje er litt sliten. Og som minner om at høsten enda har mange fine små, som fortsatt skal oppleves før snøen og vinteren kommer..!