Den var ikke så veldig stor, men til gjengjeld var den skikkelig gul. Gul og bustete, med en ganske liten grønnaktig stilk. Årets første hestehov! Dessverre så jeg den ikke ute. Det var ei jeg har et undervisningsseminar med som hadde fått den av en venn på vei til Blindern. Likevel, en gul hestehov er en gul hestehov. Og når hestehoven endelig kommer frem, da er det på alle måter blitt vår. Dermed er det liten tvil om at jeg skal ut på blomsterjakt de kommende dagene. For et eller annet sted må jo denne gule blomsten ha blitt plukket. Fra en solfylt skråning, ved en boligvegg, eller et eller annet lunt og solrikt sted. Og når noen andre finner en blomst, bør vel også jeg kunne håpe på å finne en..? Min egen, og min aller første for året. Gul og bustete, som får meg til å smile, og som prøver å få meg til å ta den med hjem. Men det skal jeg ikke. Den skal få lov til å stå der, der jeg tilslutt finner den, til vårlig glede for alle andre som også kommer gående forbi:)
Det er når man er litt sånn syk, tung i kroppen, sliten, hodevondt, sårhals og snufsete, at det er ekstra fint å finne frem fine bilder. Bilder man kan drømme seg inn i. Og som gjør at det føles litt mindre ille, der man sitter i sofaen med pledd, varm te, klinex og en bunke repsils. Bilder fulle av drømmer, historier og kanskje et eventyr..? Bilder som disse;
Skoger som inviterer deg med inn i drømmeland - eller kanskje til Peter Pans Neverland
Kanskje er dette stedet man kommer til, dersom man følger stien innover i skogen. Og om man padler over vannet, forbi den lille odden, kommer man kanskje til en slette som denne
Blir man sliten kan man legge seg ned under et tre for natten - for så å våkne opp og se sol stige opp i horisonten
Før man vandrer videre, og muligens ender opp i en åker. Gyldne korn, som man kan løpe rundt i, danse i, akkurat slik man ser det på film
Kanskje er det nettopp dette, de hemmelige historiene og de skjulte eventyrene - drømmer av reiselyst og nye oppdagelser, som gjør at bilder noen ganger blir så ekstra fine.
Det er så herlig. Den følelsen og den gleden når solen skinner inn gjennom vinduet om morgenen, får deg til å våkne med et smil om munnen. Eller når den varmer på kroppen. Varmer deg i ansiktet på veien til Blindern. Solen i ansiktet når man spiser lunsj ute. Som får alle til å smile litt mer enn vanlig. Solen som lyser opp lesesalen, og som gjør det bittelitt enklere å komme i gang med lesingen. Spesielt de dagene man helst skulle kunne ha gjort noe annet. Vinduene som slipper lyset og varmen inn, slik at det nesten brenner i nakken og ryggen, mens hånden som noterer lager skygger mot notatblokken. Solen som får studentene til å kjøpe vårens første saftis på veien hjem, som får trærne til å fylles med gåsunger, og som får frem solbriller i alle slags farger og varianter.
Her om dagen leste jeg en fin liten roman der en av bipersonene er veldig glad i orkideer. Disse fine blomstene, som hun dyrket i en gammel bil. Litt bortgjemt og skjult for annen allfarsvei, i et eget, lite selvlaget drivhus. I dag begynte jeg på en ny bok. En bok som innledningsvis starter med et lite sagn, en myte eller et eventyr, om en annen slags orkide. En liten fortelling fra Østen, om en sjelden og verdifull sort blomst. Kan det være snakk om et litterært sammentreff..? En felles, global glede over disse vakre blomstene, en inspirasjon for forfattere på hver sin side av havet.
Jeg er også veldig glad i orkideer, og skulle så gjerne plassert 1-2 stykker inne i stuen vår. Men med lite dagslys og vinduer, og med en ganske liten kjøkkenkrok der den fort ville kommet i veien, har jeg likevel måtte innfinne meg med at orkideer kanskje ikke er den lureste ideen her jeg bor nå. Likevel må jeg alltid gå forbi bordet med alle disse blomstene et par ganger hver gang jeg er innom en blomsterbutikk. Disse elegante blomstene, som jeg kan så lite om, men som jeg likevel blir så fort glad i. Jeg skulle så gjerne drømt meg langt vekk, til et drømmeland med orkideer i alle slags typer og farger. Til en hage med skyggefulle trær, grønne gressplener, benker i solen som venter på selskap av kjolekledde besøkende, og til slutt orkideer. Kanskje en gartner, en ildsjel som kan all verdens ting man burde vite og kunne om akkurat disse blomstene. En som kunne lokket en med inn i et lite drivhus, og fullt favnen din med den ene blomsterkrokken etter den andre. Med orkideer og blomster i alle slags farger. Disse levende skapningene, som minner meg pianospill og solvarme. Om gamle minner ved pianoet hjemme, lyse gardiner ved en åpen verandadør. Sommerens lyder og lukter som sniker seg inn utenfra, og mamma sine orkideer både ved siden av og på pianoet. Heldigvis finnes det noen små blomster av de aller vanligste i lilla og hvitt. Kanskje jeg skal lure med meg en inn på kjøkkenet likevel..? For, en liten en er tross alt bedre enn ingen!
Det er rart så fort tiden går noen ganger. Bare fra du kommer inn døren om ettermiddagen/kvelden, til du kan sette deg ned med litt mat. Dagen som er over nesten like fort som den kom. Slike uker er det ekstra koselig å kunne sette seg ned, tenke over de mange små gledene. Øyeblikk som er blitt tatt vare på, for ikke å gå i glemmeboken. Disse minnene som om noen dager kommer til å utgjøre noe av alt det fine som denne uken har ført med seg
Gule roser som folder seg ut. Gule, fine og vårlige. Perfekte nå som mars har kommet, og våren stadig hopper frem og tilbake mellom litt vår og litt vinter. Mellom lodne gåsunger på trærne utenfor og hvite snøfjoner som danser rundt i vinden
Å kunne sitte innendørs oppe på Blindern, høyt oppe i syvende etasje. Foran store vinduer, med utsikt over snøen som laver nedover utenfor. Hvite fjoner, dansende ned fra hvite skyer oppe på himmelen. Det er nesten som å se ut på en gedigen snøkrystall. De mange og mindre byggene nedenfor, hyllet inn i et tynt, hvitt lag av nysnø
Å kunne gå oppover langs Drammensveien, under en allé av hvite og nedsnødde trær. Greiner som er tunge av det hvite snølaget, snøen som på fortauet enda er hvit. Nesten som om julen skulle vært her, samtidig som det likevel på ingen måter minner om hvit julestemning. Bare hvitt, rent, og veldig koselig en torsdag morgen
Tre fine tegninger som venter på å skulle henges opp. Tre stykker med sjiraffer på, og som mine nydelige og herlige kusine har tegnet. Til meg, og bare til meg. Bare fordi hun er så flink til å tegne, og fordi jeg er så glad i sjiraffer! Tre nye venner, som fra nå av kan gjøre en hvilken som helst grå dag litt mindre grå. Og litt mer gledelig:)
Jeg har ikke tenkt å gjøre det til en vane å trekke frem det Aftenposten skriver om, men akkurat i dag gjør jeg et lite unntak. For det skulle ikke mer enn et lite klikk til, før jeg ble totalt forelsket i denne "reiselivsperlen" i Sogn og Fjordane. Og akkurat det må jeg nesten takke nettopp Aftenposten for.. For med bilder som disse under, kjenner jeg reisesyken boble under huden, også overfor små og ubesøkte plasser i Norge - som jeg en eller annen gang nesten er nødt til å reise til
Tenk å sitte ute i solen blant slike omgivelser. I lette sommerkjoler, barføtt og med med et glass iskald iste foran seg. Et høyt glass som dugger i den sommervarme vestlandssolen, mens duften av nyslått gress og hageblomster slår mot deg fra alle kanter
Tenk å våkne til slike omgivelser. Enten det er om morgenen, og lukten av nystekte rundstykker kommer sivende inn fra dørsprekken, eller i det øyeblikket man legger fra seg et magasin, en spennende bok - og innser at den virkelige verden nok engang er så veldig virkelig
Kommer det en regnskur, eller sommerkvelden begynner å bli mørk og kjølig, kan man vandre rundt i rom som dette. Kanskje har de også en ekstra bok man kan låne, dersom ens egen allerede er utlest, mens man krøller seg sammen i en sofa med pledd og en rykende varm tekopp.
Tenk å måtte si farvel til et slikt hus. Eller kanskje man bare sier "hei" - mens bygget hvisker, på mystisk vis, et lite "på gjensyn" når man drar videre igjen..?
Uansett hvordan det må være, er dette et hus, et sted, en plass jeg gjerne skulle besøkt en gang. En gang når Norgesferien står for tur, og jeg kan reise fra sted til sted og besøke koselige og sjarmerende hotell som akkurat dette
