Nesten som en liten gjenfunnet skatt

Løvenes konge. Denne fine, fine filmen. Den første jeg så på kino som liten (noe som den gang var fryktelig stort!!). Den fine historien, de mange fine sangene, de morsomme replikkene - som for en hver Disney-elsker for alltid vil leve evig, og de herlige og minneverdige karakterende. Den første altså. For de samme følelsene har aldri vært like sterke overfor det som skulle være oppfølgingsfilmen. Eller kanskje bortsett fra et par av sangene, men jeg ville nok likevel foretrukket den første og opprinnelige løve-filmen. Med unntak av det som den siste tiden har fått bli en av mine absolutte favoritter! På linje med sangene jeg med store øyne så Simba og co synge den gangen i den mørke kinosalen, sommeren i 1994. Sangen som flere ganger har dukket opp de siste årene, men som først ganske nylig, på mystisk og magisk vis, ble hentet frem igjen. Frem fra en slags usynelig, glemt skattekiste. På en måte. Som en liten gjenfunnet skatt..

Se så fine

I fjor, da jeg bodde oppe på Kringsjå, møtte jeg Asaki. Asaki er et utrolig herlig og morsomt menneske, som jeg først møtte på et exfac-seminar - deretter på t-banen opp til Kringsjå noen dager senere. I løpet av året ble det etter hvert flere felles t-baneturer, ettersom vi begge til stadighet beveget oss mellom universitetet og studentbyen. Grunnen til at jeg nå presenterer lille Asaki, for hun et ikke så veldig stor - selv om hun har et kjempe smil, er fordi hun er så forferdelig flink til å ta bilder!! Enten det er bilder tatt i sentrum av Oslo, ute i marka eller andre steder, blir jeg like glad hver gang jeg ser nye bilder hun har tatt. Alt blir liksom noe helt for seg selv. Er de ikke fine..?

Hvis jeg var en ballong

Hvis jeg var en ballong ville jeg fløyet høyt oppe i det blå
Som en gledelig fargekladd, på en skyfri himmel
En som solen kunne skinne på
En som barn og voksne nede på bakken kunne smile opp til


Hvis jeg var en ballong ville jeg seilt av gårde med vinden
Rundt meg ville jeg se fugler fly, store og små med sine familier
Fugler som lot ballong være ballong
Fugler som skulle satt seg på gittere og hustak og sett undrende på meg. Ballongen



Hvis jeg var en ballong hadde jeg kanskje en snor knyttet til enden
En snor som kanskje ville sette seg fast i et tre, en gren, en kvist
En gren og en snor som stoppet ferden videre
Og som gjorde at ballongen kanskje ble funnet av et par glade hender

Hender som ville løsne snoren, og la ballongen fly videre.
På ny opp mot himmelen, sammen med vinden.
Legge byen og bakken under seg, glitre i solen.
Hvis jeg var en ballong

Tåkedrømmer om kvelden

Lørdag formiddag oppdaget jeg en hel masse gåsunger på trærne utenfor vinduet mitt. Asfalten var bar, solen varmet, og for første gang på lenge kunne jeg nyte den vårlige solen varme skikkelig i ansiktet, nok til at jeg kunne gå med åpen jakke uten å fryse (jeg hadde selvsagt skjerf, for litt må man jo kle seg selv en varm februardag). Slik fortsatte hele helgen, og jeg begynte nesten å tillate meg selv håpe på at våren kom litt ekstra tidlig i år. Det hadde vært så deilig! For selv jeg om jeg er veldig glad i alle fire årstidene, og med det også vinteren, varmer det ganske godt i kroppen når våren kommer. Dermed var det ikke like godt å stå opp i dag til sludd og våt snø. Veier som igjen var våte og glatte, se alle gåsungene nedsnødd og borte i alt det hvite. Heldigvis går slik tanker og følelser fort bort igjen. I hvert fall når tåken legger seg og gjør alt dust og uklart, samtidig som lykter og annet elektrisk lys farger bakgrunnen i rødlige og blålige fargetoner. Mystisk, fint og drømmende - nesten som disse bildene her

Reiselysten: Riga....?

I løpet av dagens sending med Sorgenfri sendte vi et reisebrev fra Riga. Et sted, et land, en by der jeg ikke har vært tidligere. Samtidig har jeg lenge vært interessert Øst-Europa. I musikken, fargene og den annerledes kulturen. En Riga-tur hadde derfor ikke vært meg mye i mot. Heller ikke når man kan oppleve gater og bydeler som dette;

Riga er en av Europas eldste hovedsteder, og innehar derfor mye spennende arkitektur, store, fine katedraler og gamle, klassiske bygninger fra ulike epoker. Gjennom historien har også flere land satt sit preg på byens bygninger, og gitt det preg av sitt eget. Det er med andre ord mye historie å oppspore i gamlebyens bygg og gater. En historikk og estetikk som er like fin og spennende å oppleve hver gang man kommer til nye steder. I tillegg skal, i følge Wikipedia, 19 % av byens flate være dekket av parker. Noe som tilsier 54 km2 totalt. Det må da være koselig når våren og sommeren kommer, og alt blir sommerlig og grønt..!

 Det er veldig mye at jeg i løpet av dagen har romantisert frem et eget bildet av hvordan Riga er, et bilde som kanskje ikke stemmer helt med virkeligheten. Likevel har jeg fått veldig lyst til å reise dit. For en helg. Bare for å oppleve og se noe nytt, et sted hvor jeg kanskje ikke vil komme til å dra ellers.

Et mulig drømmehus..?

Jane Austens elskede Mr Darcy er ikke bare elskverdig og skjønn i seg selv (etter hvert som man blir mer kjent med han utover i fortellingen). Han eier også en stor og nydelig eiendom. Et nydelig og herskapelig hus, hage, i idylliske og vakre omgivelser. Med store grønne plener, en liten dam med vannliljer, og koselige rom med store vinduer vendt ut mot alt dette grønne og fine. I hvert fall er det slik jeg alltid har sett det for meg. Et bilde som ikke blir stort annerledes slik det fremstilles i de mange filmatiseringene. Jeg skulle gjerne besøkt dette fantastiske Pemberly. Sett og besøkt det slik Austen selv så det for seg da hun skrev om det som hender der. Dessverre er den enkleste måten, ikke helt i Austens stil, noe så simpelt som noen få tastetrykk og et lite søk på google. Et søk som blant annet resulterer i et bildet av dette fine, fine huset. Kanskje ikke like stort og herskapelig som mr Fitzwilliam Darcy sitt, men ganske så nydelig likevel. Et eget, lite og moderne Pemberley:)

Ikke lenger hvitt på kjøkkenet

Før var alle veggene på kjøkkenet hvite og enkle. Ingen bilder, ingen hyller, bare hvite vegger. Det var før Linda bestemte seg for at dette måtte gjøres noe med. Med litt hjelp fra Sofija begynte så jakten på den eller det som skulle få lov til å pryde den lengste kjøkkenveggen vår. Etter et par runder med med "nja", "vet ikke helt" og "men da må vi ha ett til" (noe de så klart ikke hadde), fant vi endelig det vi lette etter - uten å faktisk vite at det var dette vi skulle ende opp med; En kalender med 12 fine og fargerike bilder av diverse cupcakes, eller muffins om du vil. Så nå er alle fornøyde, både veggen, kjøkkenet og hele kollektivet:) HURRA for bilder, bakverk og kreative ideer..!