Ingen lyd i verden er så god som lyden av stille sommerregn. Det er som om himmelen og luften og joden har blandet røster, og resultatet er at det suser en eneste fredelig molltone over verden.
[...]
En kan plukke blåbær glinsende bringebær til eget behov iført en plastikkregnfrakk. En kan kjenne det svale dryppet nedover nakken der dråpene har fått sitt lille stillferdige innpass, og etterhvert opplever en igjen sin barndoms glede over å være våt.
[...]
Det regner over dramatikere og poeter, over kål og korn, på prest og klokker Og alle ord står knusktørre i rekker og rader i alle bøker, og jeg vil gå ut fra dem alle sammen og inn i regnet igjen.
Inger Hagerup, Det regner, 1947
det er så forankret i meg; det er så mye om det , siden jeg hadde sjansen til å lese noen (Inger Hagerup); Jeg kan også reise og oppdage internt med her , fordi hans ord er unike og majestetisk og styrke! . Jeg beklaget at årets sommerferien ikke ta med meg noen av hans dikt; men her har du dem så vennlig, gitt ....... (For smilet, de få bringebær, fant jeg det var under en stor sol i denne store fjelldalen var ville hester og aske kraner på sine fly tilbake, de var skjult, og velduftende nær det fant timian blomster, selv hunden ønsket å smake.) ( bruno ) .
SvarSlett