fredag 22. august 2014

Grensetid


https://www.flickr.com/photos/_zack/11054687146/in/photolist-4joAzh-aa4GSc-okRiBq-aMfYgM-4uaqzB-hQSamf-5Lxsi-wec8g-7SdfTR-7gKdLe-9MrJRw-hHG9PT-8JU7hT-bGmjYr-du8nkb-6Jo9gr-eBMrz6-mS6HK7-7z1Bdj-7A2LaD-79cDmY-jfdCGD-26SneZ-5F9xWt-3Drgyf-e4BUU2-m4Jwev-7azUct-86ZhhJ-8LD3XP-deDAuy-3ZRTF3-7chJc9-e4HtE9-8HzGt3-7xSK9o-5zFhHA-aALGL8-8HXdpE-nYWZce-8UC3JU-jEbUqq-8B78xd-88zDbz-bh6uoK-8T6kCj-3zCoTe-iL1fk7-5pJ1oh-azYQhs
De første årene på barneskolen, når slutten av august nærmet seg, da sang vi en sang om høsten. Høsten den kommer når sommeren går. Litt slik føles det nå om dagene. Etter varme sommerdager har august på mange måter hatt både litt sommer og litt høst i seg. Det er nesten som om høsten og sommeren har møttes, blitt venner, og nå venter man på at høsten skal bli høst på ordentlig. Det er mulig jeg er litt tidlig ute i høststemning, men det er så lett å vente på høsten - på gyldne blader og innekvelder med pledd og varm drikke - med en gang studiene begynner på igjen. Når man igjen går rundt på Universitetsbiblioteket, sitter ute og spiser lunsj på en benk i solen - alle lydene og luktene som man ikke har opplevd på flere uker, og som man nesten har savnet litt og ventet på. Jeg tror det er Tove Jansson som en gang sa at: august er grensen mellom sommer og høst. Jeg syns det er et fint bilde, og nå om dagene er det akkurat slik jeg har det. En grense som svinger litt frem og tilbake fra dag til dag, mellom sol og regn, og mellom kjøligere morgener og varme ettermiddager.

1 kommentar:

  1. Det er so deileg å gå og vente på hausten for den kjem alltid, berre ein ventar lenge nok. Og no er det ikkje lenge att!

    SvarSlett