På nye veier

Til tross for at jeg har bodd her jeg nå bor i tre år, er det fremdeles mange steder jeg ikke er blitt kjent med. For litt siden bestemte jeg meg derfor for å forsøke meg på en vei hvor jeg ikke har vandret tidligere, samtidig som jeg visste at jeg enkelt ville kunne navigere meg til mer kjente gater sånn litt etter litt. Turen gikk mellom mursteinshus med eføy på veggene og leiligheter med balkonger vendt inn mot grønne hager fulle av røde rosebusker, blandt gamle og erverdige trevillaer, og store og majestetiske murhus gjemt bak store, grønne trær. Noe av det første jeg møtte på, like etter en sving, var denne gamle garasjen.

Jeg tok meg selv i å kjenne mitt romantiske meg komme krypende. For et sjarmerende lite bygg! Garasjen er nok lite brukt, i hvert fall til biler. Det stod nemlig en mye større og mer moderne garasje lenger inn i innkjørselen. 

De fleste villaene langs veien jeg vandret på er, som så mange andre steder på Frogner, gjemt bak hekker og smijernsgjerder. Denne gangen kom jeg også over lange rekker med mur. Grønne trekroner stakk opp fra bortgjemte hager, og jeg fikk nesten en følelse av å være utenlands.

På et nymalt lite bygg, det så nesten ut som en gammel porterbolig, nå en slags garasje, pekte en værhane ut vindretningen. Herlig! Den minner om en påskekylling jeg tegnet i slutten av barneskolen, og som min mor, på vennskapelig vis, mobbet meg mye for.

Ved en av ambassadene (også i denne gaten dukket det opp flere ambassader) kan man putte brev i denne fine postkassen.

Etter å ha vandret langs gjerder og hekker en lang stund, ble det litt mer åpent, og med flere små veikryss og blindveier. Her åpenbarte det seg nesten et lite palass. Med grønn murstein og gamle ornamenter oppover veggene. 

Langs veien på kortsiden vokste det rosebusker ut gjennom smijernsgjerder - og ut på fortauet. Rosebusker som ble erstattet med lilla blomsterbusker i det jeg møtte på et veikryss, og en rekke bygårder dukket opp langs veien.

En blindvei som dukket opp gav løfter om en utsikt innerst i veien. 

Jeg lot nysgjerrigheten lede an, og trippet bort til porten.

Grønne trær og blå åser i horisonten. Jeg aner ikke hva man ser utover, men fint må det likevel være når man sitter på balkongen og spiser mat med noen man er glad i. 

Det er mange flere ting jeg gjerne skulle vist fra min lille oppdagelsestur, men her sa kameraet stopp og blinket et siste "tomt for batteri". Heldigvis finnes det mange fine småsteder i hovedstaden, så det blir helt sikker flere oppdagelsesturer senere i sommer.