Det dufter på kjøkkenet

Det står to poser te på kjøkkenbordet, to poser fulle av dufter. Hver gang jeg kommer hjem kan jeg lukte denne blandingen av to poser te. Den ene litt annerledes enn den andre, tilsammen en duft lik en stemme som ønsker velkommen hjem. Hver gang jeg går inn på kjøkkenet møtes jeg at duftene fra disse to små hvite papirposene. Kjenner på alle duftene som møter meg. Når jeg tenker over det, er det nesten litt rart hvor lite det til sammenligning lukter av teposene i kjøkkenskapet. Skapet fullt av matvarer og andre saker, og hvor alle dufter blandes sammen til et sammensurium av lukter; hvor det fremtredende bare er den generelle lukten av matskap; hvor den ene særskilte lukten av noe ikke kan skilles fra den særskilte lukten av noe helt annet. Men her: to teposer, som i seg selv sprer både lukt og glede, som i seg selv brer om seg et lite ønske om en varm kopp te. En te som smaker og varmer like godt som de to posene på kjøkkenbordet. Rart hvordan en liten lukt kan bringe med seg så mange tanker, assosiasjoner og gleder. For lukten av te bringer ikke bare med seg ønsket om varm drikke. Det bringer også med seg minnene fra tidligere testunder, alene og i selskap med fine mennesker, og til minner og assosiasjoner til bestemte årstider og hendelser. Så mye fint, bare på grunn av lukten fra to små papirposer.