Merkelig tid

Det kjennes merkelig. Merkelig hvordan situasjoner, lukter, lyder, øyeblikk, hvordan de fester seg som minner et sted i bevisstheten. Og det er merkelig hvordan disse situasjonene, øyeblikkene, dukker opp igjen, som fra et glemt intet. Hendelser som skjedde for flere år tilbake. Ikke spesielle ting, som hendelser som bare skjer en sjelden gang, men små hverdagsøyeblikk. "Alle de gangene vi satt akkurat her". Så mye jeg husker fra de snart fire årene på Blindern, så mange ting fra snart fire år i Sorgenfri og Radio Nova. Øyeblikk fra de første ukene. Fra den første våren etter en  slags utforskende første høst som student. Hendelser som hendte for et år tilbake. Ting føles både fjernt og nært på samme tid. Det er liksom så lenge siden det hendte, likevel føles det litt nærere i det sekundet en bilderemse, en liten film, dukker opp på netthinnen. Men det føles samtidig litt godt. Slik har disse snart fire årene som stundet vært så mye mer enn bare fag og undervisning. Det har vært noe fint. Noe man plutselig kan komme på, og tenke på med glede. Det kjennes merkelig, men merkelig kan også kjennes fint.