Det står der, treet, med sine grønne blader,
for fortsatt er bladene grønne.
Dag og natt står det der, treet alene.
Har treet sjel?
Solen gir farge, en mørk silhuett blir lys,
tiden og treet i felles glans.
Årringer får meg til å krympe.
Kan treet tenke?
Vinden kommer, bryter gjennom greinene,
et gult løv faller til marken, ned.
Noe som var der er nå kommet fra.
Kan treet føle?
haha! det er veldig søt måten den er brakt. med kontrapunkt i form av fine saker i bakgrunnen. det er på det i dette øyeblikk, for meg også, herfra, jeg har en tett ved siden av dette som solen gir farge til bladene, og fra himmelen, vi legger det, denne lille ekstra kostnader, og av jordisk glede. Jeg har en pust i barnslig ønske som kommer samtidig glede oss over at for meg mer enn gjennomtenkt å si:- ja, ja, ja på disse tre spørsmålene og din fin essayskriving og dikt på treet. herlighet treet. bruno
SvarSlettHelt enig, herlige tre!
SvarSlett