onsdag 4. september 2013

Lyder på vei hjem

There they go, walking down the street
En sykkel som kjører fort forbi

Trikken som durer et sted i bakgrunnen, et sted, i en gate jeg ikke kan se
 En radio som lager lyd i frisørsalongen med den åpne døren som jeg går forbi

Rennende vann i en liten fontene, klukkende, leende, springende
 En liten jente og en pappa som snakker fransk sammen, som jeg ikke forstår 
noen ting av, men som er koselig å overhøre likevel

En gitarspiller som spiller, toner som siver ut gjennom et åpent vindu, toner 
 som treffer meg der jeg går nede på bakken
 En maskin som durer og bråker, gjemt bak en bil, helt usynlig 

En jente som uten å vite det nynner på en sang der hun går bortover veien
Fulle handleposer lager knisselyder i det mannen som bærer på posene 
haster forbi meg
En telefon ringer, fra et åpent vindu? Ingen svarer. 

Mine egne føtter som lager lyd når jeg går oppover trappene, i oppgangen, 
hjem til meg selv
 Heisen som plinger og snakker og durer forbi meg når jeg går oppover 
trappene
 Nøkler som klirer et sted under meg, en postkasse som åpnes og lukkes

Jeg leker med min egen skygge, 
skyggen danser på den hvite
døren. Jeg går inn, jeg er hjemme.

2 kommentarer:

  1. Det er så fint med slike hverdagslyder bare man stopper litt opp og hører ordentlig etter

    SvarSlett
  2. Jeg likte din beskrivelse, og alle disse lille lyd gnistring livet ... hvis det daglig som, lysene i livet som i dette bildet av gaten undertittel, inni deg og har den indre rikdom av fangst (pa vei Hjem), da er du en liten bit av ekte lykke "til du selv helt! at tinkles som krystall edelt. fortsatt en god uke. bruno

    SvarSlett