Igjen.

Hver høst flytter Radio Nova opp til universitetet. Her lager vi oss et lite telt, her har vi kontorer, her har vi studio, her har vi pauserom og her har vi redigeringsrom. Alt sammen i et lite telt. Tilsammen blir det passe trangt, men desto hyggeligere. En kreativ liten oase i perfekt gange fra forelesningssaler og bibliotek. I år har radioteltet vårt sett slik ut:

Bakerst i teltet henger det et stort banner med den naturlige påskriften "Radio Nova" sammen med hvor vi kan høres. Banneret er pyntet med glitrende figurerer, noe som gjør at jeg blir i ekstra godt humør hver gang jeg titter inn i teltet. I tillegg er sideveggene pyntet med ballonger, en liten fugl, og andre skimrende kruseduller.

En gang stod det Radio Nova på ballongene, en bokstav per ballong. Da var ballongene store, med masse luft i seg. Nå er det nesten ikke ballonger igjen, i hvert fall ikke ballonger med luft i.

I en krok er den ene datamaskinen pyntet med juletreglitter, og et banner fra en tidligere debattkveld har fått selskap av lys i ulike farger

Det beste er likevel denne her:

Er den ikke fin? Om jeg skal være ærlig har jeg mest lyst til å ta den med meg hjem. I smug. Når ingen andre ser det. I mine øyne er denne gamle radioen den fineste dingsen i radioteltet vårt, og den blir stadig gjenstand for beundring (fra min side). 

Rundt omkring i hele teltet ligger det små brosjyrer som venter på å deles ut til nye potensielle medlemmer, og på teknikkerbordet: en sjarmerende blanding av frukt, sjokolade, penner, sakser, og andre ting som kan komme til nytte. Akkurat slik det skal være.

Denne helgen flytter kanalen ned til sine vante omgivelser igjen. Det blir rart. Igjen. I år også. Det er så fint, så koselig, så trivelig, når vi er oppe ved universitetet. Rart er det også å tenke på at det er et helt år til nesten gang det blir radiotelt. I hvert fall på den samme måten. Heldigvis vil det være mange små radiogleder å oppleve innen den tid.