Klassisk fredag

Etter et par dager med bacheloroppgaveskriving, noen dager litt mer effektive enn andre, feirer jeg helgen, og et kjærkomment avbrekk, med en rolig og stille fredagskveld. Helt siden en av mine samboere så Casablanca tidligere denne uken, har jeg hatt lyst til å se igjen denne filmen. Og i kveld tror jeg jammen meg ikke at jeg skal gjøre nettopp det. Snakk om en fin start på helgen!

Mens jeg har sittet inne de siste dagene og skrevet, har de mange trærne utenfor soveromsvinduet mitt begynt å bli grønne. Men det er bare i toppen av trærne. Helt øverst, der solen skinner hele dagen. Grenene lenger ned, som i større grad skjermes mot sollyset av blokker og bygårder på alle sider, har bare noen få og små gåsunger her og der. Jeg syns det er skikkelig sjarmerende, og gleder meg stort hver gang jeg ser nye gåsunger vokse frem på trærne like utenfor. 

I bakgrunnen veksler radioen mellom å spille det som har vært årets favorittkanaler sålangt, NRK jazz og NRK klassisk. Det er så deilig bare å sette på litt musikk, uten å vite helt hva man får. Spennende og gøy! Og jeg får stadig høre musikk som jeg aldri har hørt tidligere. Neglene er lakkert i en ordentlig rødfarge. Ikke burgunderrød, eller en annen litt dyprød farge som gir rødfargen litt lillapreg. Denne ukens fingerfarge har vært rødrød, en farge jeg har blitt mer og mer glad i. Og i fanget, en liten samling av Karen Blixens fantastiske fortellinger. Historiene var egentlig ment å være påskelitteratur, men jeg rakk aldri å lese hele samlingen med fortellinger ferdig. Like etter påske ble boken borte under en hel masse andre pensumbøker og skolepapirer, rotete som jeg kan være, så det var meget gledelig da boken endelig dukket opp igjen. Denne helgen skal den leses ferdig, før en ny uke tar til. En ny uke, nye timer med oppgaveskriving, og ganske snart, eksamenslesing. Tjohei.