En stor belønningen som jeg lenge har ventet på, og som jeg endelig kunne gå til innkjøp av i går kveld, var nye poser med te. En liten og ganske enkel ting i seg selv, men som likevel har vært en stor motivasjon oppe i alle oppgaveinnleveringer og i arbeidet med bacheloroppgaven min de siste tre ukene. Og i går ettermiddag var jeg altså endelig i mål med de største og viktigste tingene som måtte gjøres før påske. En kjempedeilig følelse! Og siden lite smaker bedre i påskedagene enn sort te med appelsin, kunne jeg strålende fornøyd rusle hjemover i gårsdagens finvær - med nettopp en liten pose med påskete. En glede som jeg tydeligvis deler med den flotte Glamourbibliotekaren, og som jeg har lengtet etter siden vår felles påskedrikk dukket opp hos glamouren for en liten stund siden.
Jeg har selvsagt ikke glemt at også denne kvelden kan brukes til både fine og litt mer nyttige aktiviteter. Denne kvelden blir det derfor filmkveld, med den særdeles pensumrelevante filmen The Jazz Singer. Pensumrelatert mest fordi jeg denne våren tar et fag om vestlig filmhistorie. Veldig spennende, og jeg har allerede sett flere filmer jeg bare såvidt hadde hørt om tidligere. The Jazz Singer er en amerikansk musikal fra 1927, og var den første langfilmen med synkroniserte (lyd-)dialoger. Med andre ord, den første lydfilmen, selv om den også inneholder flere stumfilmscener. Et spennende prosjekt som jeg gleder meg masse til å se!
Håper dere alle får en fin kveld! Og en fin oppkjøring til feriedagene som venter like om hjøret!
Herleg! Det snopet såg gødt ut, og eg fekk veldig lyst til å sjå den filmen.
SvarSlettIngenting er vel bedre enn te og sjokolade! God påske, Linda!
SvarSlettOi, for en spennende film! Me te og sjokolade blir det jo en perfekt start på helga!
SvarSlettJeg elsker disse små egg som minner meg de sjokolade og nougat at min tante gjort oss se i hagen. Nå er jeg veldig stolt av den symbolske egg (balansen i verden og verdens) på vår tallerken for helligdager påske. ja play jazz er en vakker film. bruno
SvarSlett