Dansevirvel

Dansevirvel. Det er nesten slik jeg har det akkurat nå. Som en liten virvel, en virvel som danser av gårde bortover stuegulvet. Rundt og rundt og rundt. Det er i slike humørdager hvor det føles ekstra godt å være hjemme alene. Å kunne svimse og virvle rundt omkring, som om jeg igjen ikke skulle være mer enn åtte-ti år, uten at noen kommer i veien. For det er nesten det aller verste når man er i et slikt virvlende snurre-rundt-humør. Det at noen kan komme til å stå i veien. Noen som overhodet ikke er i stand til å sette seg inn i dine egne tanker, fantasier og oppgulp av bortglemt (nå gjenfunnet) adrenalin og energi. Pent pakket inn i både latter, fantasi og en håndfull andre følelser som jeg ikke på noen måter kan sette ord på.

Årsaken til det hele er en invitasjon. En type invitasjon som jeg aldri har fått tidligere, og som gjør meg skikkelig glad hver gang jeg tenker på det. Torsdag i neste uke er jeg invitert på premiere og premierefest på Dansens Hus. Hvem får ikke lyst til å danse da? Det hele er skikkelig spennende! Ikke bare at jeg aldri tidligere har vært på hverken premierer eller premierefester, men jeg har faktisk heller ikke vært på en ordentlig danseforestilling. Den første gangen av ganske mye, for å si det helt enkelt. En annen utfordring, men spennende den også, er at jeg skal være der på vegne av Radio Nova. Ikke bare skal jeg overvære en profesjonell danseforestilling for første gang, jeg må også skrive om den etterpå. Utfordrende, spennende og veldig lærerikt!