onsdag 19. desember 2012

Når litt fantasi blir sukker

Som liten hente det at min bror og jeg fikk være med farmor og farfar på besøk til en liten gård. Det var ingen privat gård, men en gård der hvem som helst kunne komme på besøk, gå rundt, kose seg i sommersolen og nyte en dag på tur. På denne gården var det også en liten butikk der de solgte sukkertøy i små kremmerhus. Små sukkertøy, litt sprø - eller hvordan jeg skal beskrive dem - helt ytterst, og med små sorte striper.

Jeg tror ikke det var helt slik den gamle gårdsbutikken så ut, men det er likevel slik jeg vanligvis pleier å se den for meg:
Nesten litt som i godisbutikken til Pippi, der Pippi spanderte godis på alle barna i byen
Hver vinter, når bakken blir hvit og isete, og noen har strødd grå grus over alt for at det ikke skal bli så glatt, da begynner jeg å tenke på denne gamle butikken med hjemmelagete drops. Små og sukkersøte sukkertøy, pakket inn i kremmerhus. Jeg husker ikke helt om kremmerhusene var i plast eller papir. Mest sannsynlig var de pakket inn plast, og med et lite silkebånd rundt øverst på kremmerhuset, selv om kremmerhus i papir er mye koseligere å tenke på. Hvite drops, blanke drops uten farge, lyselyserosa drops, grå drops - alle med sorte striper. Akkurat som det hvite og sorte spillet i den snø- og iskledde bakken utenfor med grus på. 

En gang har jeg lyst til å få meg en liten lys kjøkkenhylle med egne sukkertøy og hjemmelagede søtsaker. Akkurat som denne fine hyllen her:

2 kommentarer:

  1. Slike gammeldagse sukkertøy, gjerne på fine glass i sjarmerende butikker, er kjempekoselig! Dekorativt og godt på én gang, og ekstra passende ved juletider.

    SvarSlett
  2. Ja, det er veldig koselig! Og i utgangspunktet en perfekt julegave. Hadde jeg bare kommet på den tanken litt tidligere, før størstedelen av gavene ble handlet inn

    SvarSlett