Med perler etter kaker

Jentekveld. En høstlig torsdag og første dagen i november. Med perler i ørene og rundt halsen, stiletthæl på foten. Ute på restaurant for å spise 3-retters middag. Litt fin må man jo være. Utenfor er det mørkt, og tunge regndråper trommer mot asfalten. Inne er det varmt og små telys står rundt omkring på bordene. Det er koselig. Fint å kunne gjøre noe man sjelden gjør ellers. Spesielt etter en oktobermåned som kom og var over fortere enn noen gang. Inne i varmen gleder vi oss til desserten, det som skal være middagens og kveldens høydepunkt. Det er så deilig å komme seg litt vekk fra hjemme, så deilig bare å være tre jenter på tur, så deilig bare å bli servert og oppvartet hele kvelden. Vi nyter det alle sammen. En og en plukker vi fra menyen. Forrett og hovedrett. Desserten får vi velge helt til slutt, fra en disk fullastet med søte og franske fristelser. I vinduskarmen ligger det tre ballonger. En hyllest til jenteflokkens seneste bursdagsbarn. Og på den ledige stolen ved bordet, to buketter med røde roser. Roser som skal få være med hjem igjen. Som skal få pynte opp på kjøkkenet og i stuen. To fine gleder etter en hektisk måned, og et lite lyspunkt i hverdagen nå som høstens eksamener nærmer seg. For kvelden ute er altfor fort over. Gode og mette pakker vi oss inn i skjerf, varme jakker og ullvotter. Paraplyen ligger igjen hjemmet, slik at regnet gjør oss våte i håret litt etter litt. Men akkurat nå i kveld gjør det ikke så mye. Kvelden har vært for fin til at litt regn skal kunne få ødelegge gleden.