søndag 14. oktober 2012

Drømmende villspor

Sunday
St. Petersburg, Russia
Den ligger der. Det første bindet av Dostojevskijs Forbrytelse og straff. I utgangspunktet bare en bok. Likevel er det ikke lenger bare dette, ikke etter at boken først er åpnet og jeg begynner å lese. Jeg har lenge hatt lyst til å reise til Russland. Dette store og gedigne landet, som jeg i utgangspunktet nesten ikke vet noen ting om. Og det er dette jeg blir sittende å tenke over, i det jeg forsøker å lese videre. Hvordan ser det egentlig ut? Hvordan er stemningen? Fargene? Smakene? Lyden av språket? Alle slike ting som ikke kan fortelles eller fullt og helt beskrives, men som må oppleves. Av en selv. Selv ikke det varme pleddet over føttene, favoritteen i koppen på bordet eller de tente stearinlysene klarer å få meg til å nyte boken. Langt mindre å få meg til å konsentrere meg om fortellingen. I stede begynner jeg å fantasere om en kveld i den russiske balletten. Russland ble som kjent den store ballettnasjonen utover 1800-tallet. Bare tenk hvilken opplevelse det ville være å se Nøtteknekkeren, Svanesjøen eller kanskje historien om Tornerose fremført i selveste Moskvas vakre og berømte Bolsjojteater. Kanskje er det derfor helt greit at det fortsatt bare er søndag. Så kan regnet utenfor være regn. Den en gang våte jakken kan fortsatt få henge på skapdøren. Dostojevskij kan inntil videre få lov til bare å være Dostojevskij, og alle drømmer kan enda litt til kunne få være på sine (litterære) ville veier.

2 kommentarer:

  1. så sant at vi har sa mye Dostoievski : så tematikk og økser, og under emner, som jeg kan fortelle deg er at de erplup oedipal problemer, for det er det geniale ofte .men å skrive, og det gjør mye tid at jeg ikke har lest. Nå kanskje hvis jeg finner en tospråklig oversettelse (for å holde min automatiske skrivebeskyttet). og da kan jeg også være en sjel ukrainsk, hva jeg har kjent min store besteforeldre (han ble født i 1894 i nærheten av Kiev). det faktum for begge de to bildene er godt valgt (for å si at ikke har sett). et bilde av dette året i Firenze lærte meg om skriving og endelig publisering av en av hans romaner,kunne at jeg kan sende til deg? oppriktig takk. bruno

    SvarSlett
  2. Russland er eit utruleg fascinerande land (skjønt eg aldri har vore der, men har berre kjensla, liksom), og språket er so rart, fullt at konsonantar og eksplosjonar.

    SvarSlett