mandag 3. september 2012

En tur i mørket

Søndag ettermiddag. Jeg har på meg min nyeste bluse, pudderrosa og med en blondekant nederst på sidene. I ørene har jeg hvite perleøredobber, rundt halsen et smykke med perler i forskjellige farger, typer og størrelser. Ute skinner solen. Et gyldent kveldslys, men som samtidig også er en påminnelse om både høsten og natten som venter om ikke så altfor lenge. For i det jeg går inn i kinosalen vet jeg samtidig at dette gyldne lyset vil være forsvunnet innen jeg kommer ut igjen. Om ikke helt, så i hvert fall veldig. Likevel legger jeg tanken på søndagssolen bort, setter med godt til rette i det røde kinosetet, og kikker forventningsfullt opp mot lerretet der kinoreklamen allerede er godt igang. Flere seter fylles av nye mennesker, samtidig som lukten av popcorn stadig øker. Stille sitter jeg der, alene. Min aller første gang på kino uten noen andre kjente som selskap. Dette er min kveld, min filmopplevelse. En etterlengtet avkobling etter en lang helg. Timer som nå skal nytes i stillhet, i mørket, og som jeg ikke trenger å dele med noen andre enn meg selv. Og filmen, den er både veldig morsom, og litt trist. Ærlig og gjenkjennelig. Fine og flinke Michelle Williams i hovedrollen, gyldne sommerfarger i herlige bilder, og nydelige detaljer. Så mange følelser, smil, inntrykk. En veldig søt film, og helt perfekt å se alene - den aller første gangen på alenekino. 
Bilder fra filmen Take this waltz

1 kommentar:

  1. det kan vaere om den tiden, i sammenheng med resonans selv du; at denne filmen natt; kaller andre mer. jeg visste festivalen filminteressert fra 14 ar, og har bidratt til a forme min tenkning.men na gar jeg alene og ikke ofte, lesning og musikk jeg liker best. noen eldre kultur med sonnen min er alltid vendt og delt. og jeg haper a gi mer tid til denne gleden, hvis du tillater(?) "waltz" til navnet "Benjamin"(sonn mine).youtube: liat cohen la traviata paris. bruno

    SvarSlett