Blomstrende tankeflukt

Et bilde, en drøm, en tankeflukt. Dager som går tilbake til det normale igjen, rutiner som på ny faller på plass. Det er i slike tider det burde være ekstra lov til å drømme seg litt vekk, lage seg en liten luftboble litt utenfor all hverdagsliv, og tenke på noe fint. Og med et blomstrende tankespinn fra sommerens tilfeldige lesegleder, og med inspirasjon av en nyinnkjøpt bukett roser, er det akkurat det jeg tar meg selv i å gjøre. Tanker og bilder, uendelige "tilfeldig kommet over"-opplevelser, og ønsker om en hage. En hage helt for meg selv, akkurat slik jeg vil ha den, med bortgjemte lesesteder, trær på rekke og rad, en huske man drømmende kan gynge frem og tilbake på, et lite lysthus, og roser. 

 Det er rart hvordan en plante kan gå fra bare å være fin, en liten glede i øyeblikket, til å være noe man ønsker seg. Et tilfeldig bilde, eller en helt spesiell opplevelse, og med ett er blomsten blitt noe helt eget. Noe elegant og vakkert, men som man likevel ikke tenkte spesielt over tidligere. Kanskje er det derfor også det hele føles litt rart, på en måte merkelig. Som om noe litt fremmed og udefinert har sneket seg inn i bevisstheten. Tatt en plass den tidligere ikke har vært tildelt. En liten rosebusk, midt i min egen hage av trær i alle variasjoner. Akkurat slik jeg alltid har sett for meg min egen hage. Nå, et vindu, en benk, med roser rundt. Inne i mitt lille hodet