fredag 6. juli 2012

By i juli

Det er så fint, så koselig. Uansett hvor langt unna eller nære nærmeste gressflekk er lyser de opp tilværelsen, minner om at sommer er det uansett om solen skinner, den blå himmelen ligger gjemt bak gråhvite skyer, eller regnet trommer mot vinduene. Hvitt og gult, blått og rødt, oransje og rosa. Blomster av alle slag. Det er bare å titte opp på alle balkongene, og plutselig er ikke asfalten man går på like grå og kjedelig. Men det er ikke bare balkongene som har fått blomster på besøk de siste ukene. Også foran inngangsdørene står det krukker med blomster i, blomster i sterke farger, og med dusere toner av pastell. En liten glede, men som det likevel er så enkelt bare å gå forbi. Bare forbi man ser fremover, tenker på tiden, haster avgårde, og dermed går glipp av alle de små, blomstrende gledene som preger hele Skillebekk. Likevel er de her. En glede i seg selv. For så lenge jeg har sett dem alle én gang, vet jeg hvorfor alle gater og bygårder er så utrolig koselig nå sommerstid. Og har man først sett dem, vet man også at det bare er å se litt opp, og noen ganger litt ned, for at smilet skal komme, snikende. Det er som om man med ett havner et helt annet sted, i en helt annen by. Og tenk om; kanskje har balkongene nette, hvite sommermøbler gjemt bak blomster og krukker, en blondeduk på bordet, fin og koselig når man skal spise frokost, eller kanskje en katt ligger døsig i skyggen av gardinene like innenfor.

Det finnes enda flere små, hverdagsgleder rundt omkring. Som de røde rosene like utenfor vår egen mursteinsblokk, en stilk med to store blomster på. Og litt lenger til siden, en rose til. Likevel er avstanden mellom dem så stor at man til stadighet tar seg selv i bare å se den ene. Så står den der, den ene røde rosen, og ønsker velkommen til alle som går inn porten. Kanskje kommer den fra rosebusken noen gater lenger bort. Der blomster flere røde roser, mange og store oppover langs veggen, før den nesten danner en liten bue over den store inngangsdøren i brunt tre. Eller kanskje den kommer fra den lille benkeplassen, den lille plassen man ikke vet at eksisterer før man runder hjørnet, og som er omgitt av en herlig blanding av markblomster, forvillede hageblomster og små, blomstrende busker. 

3 kommentarer:

  1. Det er fort gjort å gå glipp av de små gledene, det er sant, men du er kjempeflink til å finne dem!

    SvarSlett
  2. pusten av din fantasi eller hva du ser, akkurat som et kjaertegn sjeneros, hun tar oss ved handen for en fortryllende besok; overrasket, tror vi: jeg ser katten, roser og krysser gata! hvis jeg var et barn,skal jeg er bo.takk.. bruno.

    SvarSlett
  3. pusten av din fantasi eller hva du ser, akkurat som et sjeneros,hun tar oss ved handen for en fortryllende besok; overrsket, tror vi: jeg ser katten, roser og kryser gata! hvis jeg var et barn, skal jeg er bo. takk.bruno

    SvarSlett