søndag 20. november 2011

Litt på vent

Snow walking on Brunswick Avenue (Toronto)
Jeg hadde ikke trodd jeg skulle si dette, ikke helt enda, men jeg venter faktisk skikkelig på den første snøen. Ikke at den nødvendigvis skal bli liggende, ikke helt med det første, men jeg lengter etter dette hvite og lyse, som gjør både mørket og dagslyset så mye koseligere!

Jeg venter på adventstiden. Til julefølelsen kommer snikende, sånn litt etter litt. Dessuten er det kanskje den tiden jeg tenner flest lys, rundt omkring, litt over alt. Julegavetitting på internett, en ønskeliste som plutselig kommer farende - litt ut i fra det store blå. Innkjøp av julete som lykter av krydder, og tanken på alt det fine som ligger i vente. Bare alle eksamener og innleveringer er unnagjort. 

Jeg venter på vinterfølelsen. Det øyeblikket det går opp for en at det ikke lenger er høst. Det øyeblikket man forstår hvor fort tiden går. Det øyeblikket ordet "snø" ikke lenger betyr "noe hvitt som faller til bakken". Det øyeblikket tiden med ett stopper opp et øyeblikk, og man innser hvor fort denne høsten har gått. I det øyeblikket, da er det både adventstid, snø utenfor, og en vinterglede like om hjørnet. Inntil da får jeg heller drikke grønn te mens jeg ser ut på det mørke mørket utenfor, og finner en liten glede i lysskinnet fra gatelykter og biler utenfor,- og stearinlys som speiler seg i vinduet.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar