Akkurat nå i kveld, her jeg sitter og skriver i lyset fra sengelampen med kveldsmørket like uten for vinduet, drømmer jeg om stjerneklare nattehimler. I stedet for ser jeg bare et titalls gatelykter og mørke grener på trærne utenfor. Grener som nesten går i ett med nattemørket rundt. Det eneste som gjør at det skiller seg ut er det lille lysskinnet som såvidt strekker seg bort til trærne fra gatelyktene lenger unna. Bare som for å understreke at alle de mørke linjene like utenfor vinduet ikke er en del av selve mørket. På bordet ryker og damper det beroligende fra en kopp grønn te, snart passe varm til å kunne drikkes. I vinduet kan det skimtes et par tre stearinlys, lys som speiler seg i møtet mellom det lyse inne og det mørke utenfor. Men ingen stjerner. Selv ikke når jeg skrur av lyset inne, ser jeg stjernene. Det er altfor lys. De er gjemt bort, i lyset fra de mange gatelyktene og bilene utenfor.
Det er så fint når man kan bevege seg litt ut av byen, og stjernehimmelen kommer til sin rett! Det er noe av det beste ved å være hjemme i Løten, synes jeg, at det ikke er så mange lys og høyhus som dytter vekk stjernene!
SvarSlettStjernehimmel er så flott!
SvarSlettStjernehimmel kom til meg..!
SvarSlett