Som et mykt fargeteppe

Rødt, grønt, gult og brunt. Regnværet her om dagen førte med seg høstblader av alle høstens farger, seilende nedover veien med regnvannet. Lik små deler av et stort, fargerikt lappeteppe, som ble liggende igjen langt fortauskanten etter at vannet forsvant. Tett i tett oppover langs veien, som et mykt, mykt teppe. I starten et ganske lite et, med regnværstimene noe som ble større og større. Et høstteppe som nærmest inviterer lette føtter til å danse bortover i fargehavet. I morgenens blålige time, hvor solen enda ikke har kommet seg opp på himmelen, på vei hjemover med rumlende mage og tunge bein, eller når kvelden og mørket faller på. Til en hver tid ligger det der, dette myke og fargerike. For mens regnvannet etter hvert seilte videre, i små strømmer mellom de mange bladene, ble løvet liggende igjen. Som en fargerik påminnelse om en av høstens mange gleder. Både i går, i dag, og når jeg går av gårde i morgen tidlig

En ekstra liten og fin glede: i morgen kveld skal jeg endelig på teater igjen og se Next to normal. Det kommer til å bli kjempestas..!:)