Nesten som en eventyrsky

Som liten elsket jeg å se og høre alle fortellingene om Mummitrollet. Om dette herlige, litt annerledes trollet, som hver gang fikk fly rundt på rosa skyer når avslutningssangen tok til. Disse rosa skyene, magiske, som hele mummifamilien kunne fly rundt på. I dag så jeg slike skyer. På vei til jobb, med solen stigende i horisonten. Lysstrålene som farget både himmel og skyer svakt rosa. Som gav hele himmelen et magisk preg, og som gjorde at jeg fikk lyst til å plukke ned alle de fine bomullsskyene der oppe. Disse myke dottene, som i fortellingenes og fantasiens verden alltid er like myke og magiske som de ser ut til å være. Høyt der oppe på himmelen. Det er slik morgener som gjør dagen så fin, selv om solen noen ganger ikke alltid blir værende. Spesielt nå som morgensolen hver dag venter litt og litt lengre med å farge himmelen med lyse morgenfarger