En (u)vanlig øvelse på barnekoret..?

Som barnekorleder er det stadig noen små ting man reagerer på eller undrer seg over. Spørsmål som "hvor får de det fra?!" dukker stadig opp, enten det er overmåtelige mengder energi, de merkeligste forklaringer, som for eksempel hvorfor "Jesus var en kylling", eller at de tar opp temaer man ikke helt hadde forventet seg skulle dukke opp. I dag var vi kommet til dette temaet: En av barna: "Hva er skummelt og litt enkelt, både kvinner og menn kan gjøre det, og det kan gjøres overalt?". Etter diverse måter å uttrykke at det kunne ha noe med samleie å gjøre, dukket tilslutt svaret opp: Mord! Siden vi er mitt i mimeleken, rister hovedleder Linda lettere forfjamset og noe oppgitt på hodet, og beordrer om at vi skal fortsette leken. Et par minutter senere er det vitsefrøkna sin tur til å mime, og trekker en lapp der det står "spion". Ettersom spionen trer frem på gulvet, og de andre barna klarer å gjette riktig, får vi følgende tilleggsbeskjed: "Spion er riktig, men det er en ting til. Hva gjør jeg nå..?". Siden det viser seg at ingen klarer å gjette hva slags spionbevegelser som demonstreres foran oss på gulvet, må spionen tilslutt røpe svaret: "Jeg er en spion som dreper slemme mennesker!". Hovedleder Linda vet ikke helt hva hun skal si til dette, men blir litt betrygget når hun ser at vi ganske snart er ferdige med leken. Etter en runde med oppvarming, kor og litt historiefortelling er det på tide med en ny lek, nemlig den ganske dramatiske og skumle leken "Haien kommer!" - før vi setter oss godt tilrette i kosekroken vår med saft, Ritz-kjeks og oppkuttede epler (i båter). Og temaet mord - hvor kan det komme i fra..?

Små gleder

På tross av at en lei forkjølelse stadig kryper nærmere, noe som har resultert i en rolig helg med c-vitaminer og varm te, er det stadig små, gledelige ting som dukker opp rundt meg. Blomstene mine står fortsatt (nesten) like fine på bordet, tirsdag har de stått der i 2 uker, men da er nok tiden kommet for å kaste dem.. Uansett skaper de fortsatt mye hygge der de står, og jeg gleder meg allerede til å gå inn i en blomsterbutikk og nøye plukke meg ut en ny bukett som kan ersatte blomstene som står der nå. 

Foto: detnorsketeatret.no

I tillegg til å kose meg med pledd og blomster har jeg kost meg med å utforske hva som skjer på den store teaterhimmelen det neste halveåret. Og, her kommer det til å skje mye bra i tiden fremover! Et lite pluss er selvsagt at jeg ikke er redd for å gå på teaterbesøk alene, om det skulle vise seg at det ikke er noen andre som ønsker å bli med. Så lenge jeg vil, så blir det teater:) Siden Sorgenfri i dag hadde besøk av teatersjef Erik Ulfsby ved Det Norske teatret, avslutter jeg derfor med å nevne to av deres våroppsetninger som jeg har veldig lyst til å få med meg: nemlig "Skatten på sjørøvarøya" og off-broadway-musikalen "Eg elskar deg, du er heilt perfekt, men burde du ikkje..". Jeg gleder meg allerede!

Sett og hørt

* Liten gutt til far: Hva skjer hvis jeg trykker på disse knappene?Far: Ingen ting..
Veldig skuffet gutt: Hvorfor ikke?!
Far: Ser du at dette er en sånn maskin som det kan være godteri i..? Men vi har ikke lagt på penger, og det er heller ikke noe inne i den
Gutt som er like glad igjen: Å ja... [trykk trykk trykk]


* Etter kreativ utveksling av ord/uttrykk mellom far og sønn:
Snikebane = den t-banen som "sniker" seg inn på perrongen, gjerne den banen på motsatt side
Ekspressbane = den t-banen som kjører fort inn på perrongen, som oftest den banen du selv skal på (for den kjører som oftest fortest)


* På lesesalen, første etasje, UB: Det er ikke alltid like lett å få med seg alle tingene sine når man drar hjem fra lesesalen, og noen ganger er det kanskje like greit å "glemme" igjen ting med vilje..? Denne uken lå det i hvert fall en gaffel (med noen ubestemmelige matrester på) elegant bortgjemt, og glemt(?), like ved et par av lesepultene. Litt morsomt der og da, litt ekkelt med matrester på...

* På banen hjem til Kringsjå: Hva er vel mer lekkert enn en blå ullgenser med en ganske så lite kledelig turkis boblejakke over? Legg til fjellsko, for såvidt ganske velfrisert og fint hår og Dagens næringsliv - og du har tydeligvis møtt på en av de innfødte fra strøket oppover mot Sognsvann 

Tilbake til normalen

Da var det blitt kveld, mandag 10. januar, og med det på tide å komme tilbake til den til tider travle og innholdsrike hverdagen. Studiene starter ikke før neste uke, men målet er like vel å komme i gang med lesingen allerede denne uken. I tillegg starter radio-moroa i morgen, og i dag var det første samling med mine søte små. Veldig gøy å se dem igjen, men du verden så slitsomt! Jeg har nok kommet litt ut av trening i løpet av ferien... 


Årets første uke klarte både jeg og mor å få med oss den berømte omgangsyken. Og ikke før man har blitt frisk igjen, så kjenner man en forkjølelse ligge og luske i skyggene. En sykelig frisk start på året med andre ord, men jeg krysser fingrene for at jeg med dette er ferdig med alle slike sykelige greier på en stund - og at forkjølelsen velger å holde seg på god avstand! 

Uten om dette har ferie, jul og nyttår vært en ganske så gledelig beskjeftigelse! Det har vært kos, snø ute, varme pledd, julemusikk, masse god mat, mamma som duller og steller og ordner opp, besøk, gaver, masse te, tv-titting, stearinlys i lange baner, stjerner i vinduene, småfugler på besøk ute i fuglehuset og mye annet koselig og gledelig. Jeg har lest flere bøker, men ikke like mange som jeg i utgangspunktet hadde ønsket, fordypet meg med sudoku-oppgaver, litt under halvveis fulgt med på både Hoppuka og Tour de ski, sett gamle opptak fra det glade 90-tall, benyttet hjemmeoppholdet til å erte lillebror litt - en storesøster har tross alt sine rettigheter, ryddet og pyntet til jul, ryddet og tatt bort julen igjen, hatt besøk av en dompap, ledd en hel kjempemasse og rett og slett storkost meg! Så nå burde jeg på alle tenkelig områder være rustet og klar til det som måtte komme de neste månedene;)

Nyfin

Nå nærmer julen seg med stormskritt! Frøkna er klippet nyfin og staselig, alle julegavene er handlet ferdig og pakket inn med gull og sølvbånd, julemusikk og Plutti Putti Pott spilles til stadighet både i stua og på kjøkkenet, den første ferie-boken er utlest og om litt starter jeg på bok nummer to. Jeg kjøpte meg en pen liten bunke med bøker på et loppemarked tidligere i høst, og gleder meg stort til å ta fatt på dem! Nisser og juleduker har funnet veien frem fra boder og esker, og flere skal det bli i dagene som kommer. På tross av at jeg har lovet min mor å i hvert fall prøve å styre meg litt med all julepynten i år. "Vi trenger vel ikke å ta frem ALLE nissene og englene vi har?!" JO - det gjør vi;) Ute er det kaldt og hvitt, pipsene er stadig på matbesøk i fuglehuset sitt og mor har alt nå startet feiringen med kaker og godteskåler nesten over alt. I hvert fall føles det slik, men det er nå også slik det pleier å være hjemme hos familien Rosenberg i julen. For å summere opp herlighetene; Linda er i skikkelig julestemning, og det må sies å være for første gang i år! Det eneste som mangler er de faste, gode julesangene listet opp i alle sangbøkene våre. Dessverre er pianoet vårt mer ustemt enn noen gang, så i år skal det få æren av å stå til pynt (og ikke til spill).  

Foto: stavangertk.no

Snøøø!

Jeg blir i så utrolig godt humør når det snør! Og å våkne opp i dag, titte ut av vinduet mitt og se et mykt snølag dekke hele parkeringsplassen utenfor var helt fantastisk. Hadde det ikke vært for at jeg hadde planer for dagen, er det nok meget mulig at jeg hadde løpt rundt ute i snøen og bare kost meg! I stedet for ble det frokost i sofaen med skiskyting på tv-skjermen, filmseminar på filmens hus og tilslutt julebord med kfuk-kfum. En veldig koselig dag, selv uten lek i snøen! Og nå begynner også adventsfølelsen å komme krypende, med tente stearinlys, adventskalender, julelys i Karl Johans gate og tilslutt både julemat og marsipan på julebordet i kveld. I tillegg hjelper det selvsagt at det allerede er andre søndag i advent, med to tente lys - "for håp og glede". Julemusikk har det derimot ikke blitt så mye av enda. Det siste døgnet har det heller gått i diverse Sting-låter, etter at min gode venn Harald listet "Englishman in New York" på adventskalenderen sin i går. På en annen side er det jo ikke helt jul enda, så julesangene kan nok klare å vente noen dager til:) 

Foto: liinda.net

Syke greier...

Jeg har visst ganske lenge at det i dag kom til å være 1. desember, men når dagen kom og datoen på mobilen viste at nå var desember her - så føltes det bare ubeskrivelig rart. Selv etter å ha hengt opp det første adventshjerte, og skrapet den første luken i flax lodd-kalenderen min som jeg fikk her om dagen, føltes det ikke helt riktig. I går var det liksom november, og i dag - BANG!, så var det plutselig desember..? Nei, jeg må nok prøve å komme i litt adventsstemning snart. For det er jo utrolig koselig når stemningen først er der! Med ekstra lys, julepynt, jule-te, julegavehandel, juleavslutning med barnekoret ... 

Foto: via sporsmaalstegn.blogspot.com