onsdag 27. august 2014

Grønt og magisk

Eføy. Ordet får meg til å tenke på eventyr og historier med en gang. Mest fordi de grønne bladene, som snirkler seg rundt og oppover alt mulig rart, ofte skapet et litt eventyrlig preg. Noe litt mer magisk. Nå er det ikke bare eføy som noen ganger gir meg slike eventyrlige tanker, også andre snirklete klatreplanter bringer gjerne med seg de samme assosiasjonene. Som for eksempel når grønne bladet snor seg elegant rundt lyktene utenfor inngangen til en gammel bygård. Hadde lykten stått i en hage, eller lignende, ville assosiasjonene til Narnia vært umiddelbar - selv om den delvis gjør det samme der den står nå også.
Å finne frem på et ukjent sted der veiskiltene er lite synlige, er sjelden morsomt. Likevel har det sin sjarm når det er det grønne og frodige som er skylden i det. Å være på tur mellom høye, hvite gjerder dekket med grønt løv, var nesten som å vandre på en eventyrvei.
I noen fortellinger ser jeg ofte for meg porter som nesten er bortgjemt på grunn av løv og busker. Lurer på om de som bor på innsiden av denne porten har det på samme måte. For meg kunne det vært inngangen til en hemmelig hage, eller bakveien inn til et gammelt slott.
Eføy minner ikke bare om eventyr og fortellinger. Det får meg også til å tenke på gamle bibliotek i store og gamle hus, innredet i litt mørkt tre, og med en skikkelig fin leseplass i vinduskarmen eller foran en peis. Akkurat slik ser jeg for meg at det er bak dette vinduet.
Nå går jeg forresten rundt og teller ned dagene til 1. september. Da er det høst på ordentlig! Og gule og røde blader kan bare komme, sammen med kjøligere dager, og tykkere gensere og strømpebukser.

1 kommentar:

  1. i kveld, like før solen gir sitt gode og ned; Jeg har i potten utenfor døren min en hvit rose (madame "alfred carriere") som jeg omgitt av klematis og går på en liten jern (Marquise) til lanterne døren (akkurat som toppen av bildet.). ofte vi er glade for å se ekte eføy (som er min mening lykkelig symbol på hva som skjer mot lyset, og samtidig i den greske verden ble bedt om edelt på hodet når bacanale "Dyonisios" sesong .) og da, ja det grønne like før høsten er vakker. Jeg kjempet mot min villvin foran noen vindu, og på taket; og jeg forventer sanne flamboyant høstfarger. ja det er litt som å lese bøker i den mørke tremøbler bak vinduer på eføy. ( bruno ) .

    SvarSlett