Lenge har jeg hørt om Harper Lees To Kill a Mockingbird. Lenge har jeg også hatt lyst til å lese den, og denne uken fant den frem fra bokhyllen min. Jeg blir bare mer og mer glad i den! Og det jeg tenker er: hvorfor har jeg ikke lest denne for lenge siden? Den er så fint skrevet, og med humoristiske og alvorlige elementer blandet i hverandre.
Påsken bragte med seg mange fine dager fylt med lange leseøkter. Det er noe eget ved det å sitte ute i solen og lese så lenge man ønsker. Timer og dager som jeg gjerne skulle sett kunne fortsette litt til. Listen over bøker som jeg ønkser å lese forsøkes derfor å legges bort for noen uker, frem til alle eksamener er overstått. Det er allerede skikkelig vanskelig, enda jeg fremdeles har Harper Lee som selskap. Jeg forsøker bevisst å styre unna både bibliotekene og bokhandlerne. Jeg vet med meg selv at slike besøk bare gjør leselisten enda lengere. Heldigvis har jeg hatt noen fine leseøkter denne uken slik at pensum kan legges litt bort nå i helgen, med god samvittighet. Det kjennes veldig deilig å kunne lese akkurat det jeg vil uten å tenke at jeg egentlig burde lese noe annet. Alt fungerer på en måte litt bedre på den måten, når skjønnlitteraturen nærmest blir en velfortjent avkobling fra det som har med studiene å gjøre.
Scout og Jem kommer til å være mine følgesvenner denne helgen. Etter det står det fremdeles noen uleste bøker i bokhyllen min. Forhåpentligvis vil de slukke litt av lesetørsten min de neste ukene.
Så kult at du liker den! Jeg har nemlig ikke lest den ennå, men nå gleder jeg meg enda mer til å sjekke den ut!
SvarSlettLes den! Den er skikkelig fin!
SvarSlett