En liten pust

Mens regnet med jevne mellomrom trommer mot vindusruten tar jeg meg en liten pustepause i godstolen. Delvis pakket inn i et pledd, og med en varm kopp te like for hånden. Det er herlig å kjenne varmen spre seg utover i hele kroppen etter en tur ut i regnet. De siste dagene har vært fulle av frivilligjobbing under Oslo Jazzfestival, mange fine konserter, og oppstart av Radio Nova. En hel fantastisk uke, med mange nye opplevelser og erfaringer, og i møte med mange nydelige mennesker. Likevel kjennes det godt å kunne puste ut, å ikke gjøre noe som helst en liten times tid. Bare å sitte ned, i stillhet, i varmen, uten at man skal gjøre noe eller at man snart skal videre til nok et nytt sted. Denne timen er det bare meg, varmen, og en liten bit mørk sjokolade. Jeg nyter det, alt sammen, mens jeg gleder meg til nok en kveld på festival. Denne kvelden skal jeg kun nyte musikken, i kveld er det ingen frivilligjobbing. Jeg slurper i meg varm drikke, på ekte Pippi-vis, og tenker at; jeg gjerne skulle hatt en slik kopp og en slik tekanne med prikker på. Det hadde gjort denne pustetimen ennå herligere