Årets første markjordbær. Røde og søte. Bortgjemt i en skråning, lykken over å være den første som tilfeldigvis finner dem. Gleden av at det bare er meg. En liten håndfull, så mange at bærene kan deles med flere. Små bær, i en sommerbrun hånd. Søte gleder, lik lykken over å ha funnet dem, og likevel smaker de aller best når de deles. En smak av barndom og forevige minner. Rød skatter som smaker like godt i dag, som det de gjorde for mange, mange år siden.
Jeg var så glad for deg! fordi de siste markjordbær i naturen, hadde jeg plukket i skogen i de franske Pyreneene hadde en duft og smak så eksepsjonell selv om det er lenge siden jeg husker som om det var i går, så hvis det er lettere i miljøet, selv om det er heldig å plukke! wow! super liten og stor lykke at du hadde! (Mer, deres antall er bra!). bruno
SvarSlett