onsdag 10. juli 2013

I går

Sitte alene. Sol som varmer, kvelden som sakte, sakte blir svalere. Kjøligere. Nye mennesker kommer og går. Jeg legger ikke merke til noen av dem. Denne tiden er det bare meg selv, alene. Nesten. Et lite besøk av to svaner, mitt eneste selskap. Jeg går dem i møte. Ikke lenge etter forsvinner de igjen, bortover vannet, uvisst hvor de skal videre. Jeg setter meg ned. Ikke på den samme steinen som sist, den husker jeg ikke lenger hvor er hen, men på en liknende stein litt bortenfor. En sjelden gang slår en bølge innover, virkningen av en båt, vann som slår oppover steinene, små vanndråper som væter bare føtter. Vanndråper som sakte tørker i skinnet fra kveldssolen. Jeg leser. Kjenner den svake, svake brisen fra sjøen. Forsøker å kjenne lukten fra vannet, men den er vanskelig å lukte ordentlig. Som om det ikke er ordentlig sjø, bare rester av den, her inne hvor jeg sitter. Vannet glitrer, bølger litt, glitrer igjen. Og jeg sitter alene på en stein, leser, og kjenner på følelsen av hvor deilig det er å sitte nettopp her. Gjemt for alle andre kjente, for et lite øyeblikk. Det er bare meg, blå himmel, blå sjø, og en bok i fanget. Alle andre er forsvunnet, alle de som kom og gikk. Nå er det bare meg igjen. I et minutt eller to.

1 kommentar:

  1. så er det ikke det samme, sommersolen, har vi lykke, føle, innhylle oss. ja uttrykk: (minutter) du gir er veldig rettferdig. som himmelen og havet vil finne vår indre uendelighet. Teksten kan - være interessant selv for ham. men surfe av havet mellom steiner engasjerer godt på følgende bilde, og dens fortsatte fremover, maritim reise. da også fordi Frankrike oversettelse av min diktsamling (olav h hauge ..) er (" cordes sur ciel" lille sørlige byen Frankrike) Jeg vil fortelle deg (når jeg vil bli på ferie ), av at jeg må leve fortryllende. inntil Det jeg ofte gå til disse stedene sør: (- you tube :- villages de france cordes sur ciel . og ogsa : - conques - villages de france - arte ) god helg til deg . bruno

    SvarSlett