Lengter etter vårblomstene

Jeg har alltid ansett høsten som den desidert beste årstiden. En årstid som jeg gleder meg til hvert år, og som nesten alltid viser seg å bli veldig, veldig fin. Akkurat slik våren også pleier å være. I kveld slo det meg derfor at våren på mange måter innehar akkurat de samme tanken og gledene som høsten har, selvsagt på litt andre måter, men likevel. Jeg gleder meg i hvert fall umåtelig mye til at våren skal komme for fullt, og nyter tanken på at det allerede er mars. Den første vårmåneden, selv om man vet at det fort kan bli litt vinterlig igjen såpass tidlig på våren. Hittil har det på langt nær sett slik ut. I hvert fall her på Skillebekk. Følelsen av vår og varme stiger litt for hver dag som går, og med en gang solen kommer fylles hele kroppen av en deilig lengsel etter påskedager og lange timer ute blant solstrålene. 

Noe av det aller fineste med våren er det mange blomstene som kommer. Hvem leter ikke etter årets første hestehov med en gang den tiden nærmer seg? Dessuten elsker jeg den fine tiden når gåsungene spretter ut på trærne. Jeg har ingen pollenallergier, og nyter de første vårbladende som bare det. 

Selv om det fortsatt er noen uker til, kan jeg ikke unngå å glede meg til at hvitveisen kommer. Vårblomsten som må være min største favorittblomst, uansett årstid. Dessuten minner den meg om barndom og barnegleder, noe som gjør at den føles ekstra kjær og fin. Jeg krysser fingrene for at hvitveisen i år kommer ekstra tidlig, og at de kommende ukene viser seg å bli en flott og fantastisk start på varmere tider.