Reiselysten: Dublin ...?

Med en håndfull venner som alle har reist til hvert sitt hjørne ute i den store verden, og med et sinn som stadig drømmer om spennende reiser til byer og steder jeg aldri har vært tidligere, kommer nok en gang reiselysten snikende. Det gjør det heller ikke bedre at jeg for tiden skriver på en søknad om pengestøtte til en vårlig Amsterdamtur sammen med en flott radiogjeng i begynnelsen mars. Ei heller at høstens kommende familietur til London til stadighet er et samtaleemne hjemmefra. Dermed kommer også drømmene, ønskene om å oppleve noe nytt. Irland er et sted jeg lenge har hatt lyst til å reise til. Et ønske som på ingen måter har blitt mindre de to siste årene, med flotte Synne som en stor og engasjerende inspirator. 

Dublin er byen som på magisk vis får meg til å tenke på røde skinn, rutete tweedskjørt, koselige kafeer med varm te og nystekte scones, gamle og tradisjonsrike bokhandlere, og en herlig blanding av gammelt og nytt hvor enn man går eller snur seg. Et mindre og mye koseligere London, med smilende mennesker på hvert eneste gatehjørnet, og med flotte og spennende ting man kan se og oppleve nesten overalt. 

Tenk en dag satt sammen av en velspisende kaféfrokost, koselige besøk til et tradisjonsrikt gatemarked, lunsj i en av byens grønne parker. Kanskje tar man en tur innom den ene puben på hjørnet dersom regnet kommer, eller kanskje velger man heller å besøke noen av de mange galleriene og museene som finnes rundt omkring i byen. Handlenettet får kanskje besøk av en håndfull nye bøker, kanskje en ny boks te. Og når solen kommer tilbake kan man vandre omkring i Dublin Castle, eller kanskje trippe over noen av de gamle broene over River Liffey. For det er slike ting man kan gjøre i Dublin