søndag 15. april 2012

Sommerboken

Over sommeren 1972 skrev Tove Jansson Sommerboken. Her møter vi Sophia og farmor, midt i deres sommerlige idyll. Sammen med pappa tilbringer de sommeren på en øy i den finske skjærgården, en øy som på samme tid både er koselig, idyllisk, mystisk og noen ganger også bittelitt skummel. Her er varme skildringer, tanker og funderinger, barnlige diskusjoner og utallige lesergleder. Det tok meg i hvert fall ikke mange sekundene å falle inn i en egen Tove Jansson-verden, eller kanskje bedre, en Tove Jansson sommerverden. Et litterært univers, ikke så alt for langt unna det vårlige Astrid Lindgrens-universet hos Ida og Emil. En verden full av sommer, gleder og opplevelser man aldri ønsker å glemme.
Farmor må være den herligste farmoren som finnes. Farmor som nesten ikke er redd for noen ting, og som både er mystisk, snill og merkelig på samme tid. Farmor som lager sin egen spøkelsesskog, og som sniker seg unna de andres åsyn for å røyke i smug. En farmor som vet alt som gagelhøner, og som ikke er redd for å gå der det egentlig ikke er lov til å gå. Dessuten sover hun inne på gjesteværelse, et lite tilbygg som "var bygget senere enn resten av hytta, og derfor hadde det en personlig stil". "En kort gang som var malt blå, med døren og spikerkassene i den ene enden og et alt for stort vindu i den andre". Dessuten sover hun i en seng som er "hvit og forsynt med ornamenter i blått og gull". 
 Sommerboken fant jeg ved en tilfeldighet for noen uker siden. I en stor bokhylle full av alle slags bøker, innerst i en krok i den ene bokhandelen like ved Solli. Her om dagen klarte jeg ikke lenger å gå forbi uten å ta den med meg. Og selv om boken og jeg er relativt nye bekjente, er jeg allerede blitt svært glad i den. I tillegg til at jeg er blitt enda mer glad i Tove Jansson!

3 kommentarer:

  1. Helt enig med Maren! Jeg er veldig glad i den boken - kos deg med den, nyt hver side (Anette)

    SvarSlett
  2. Den høres kjempesøt ut! Kos deg!

    SvarSlett