Pelskledd fascinasjon

Jeg har aldri vært spesielt glad i katter. På tross av at de både kan være pene og søte, lekne og selvstendige, og ikke minst elegante som bare katter kan være det. Det er også slike kattetrekk som gjør disse firbente pelsskapningene så fascinerende å se og oppleve, enten de er store eller små. Og når jeg tenker på det, så hadde det kanskje ikke vært så helt ille å kunne forvandle seg til en slik katt. Altså i visse situasjoner. En liten, myk og søt en. En som kunne krølle seg sammen under pledd og varme dyner i sengen, eller på en stor og myk pute foran tven en sen vinterkveld. Som kunne tasse rundt på myke labber en tidlig morgen, mens søvnen fortsatt sitter godt i kroppen og gulvet kjennes kaldt og lite fristende. Som kan strekke den lille kroppen både dovent og søvnig, men like vel være klar til nok en dag allerede før strekken er helt ferdig. En både veldig rar og litt morsom tanke, som når alt kommer til alt egentlig er helt greit at ikke er fysisk mulig. Men selv om det er sagt. Dersom noen der ute skulle vise seg å ha noen magiske evner, kan det godt hende jeg ville teste ut en kveld som katt.. Bare for syns skyld (på en måte)