onsdag 25. januar 2012

Mental sjøreise

I den ene pensumboken min er det trukket frem, som et eksempel, en gammel nyhetsnotis om en skilpadde. En stor, gammel skilpadde som har forvillet seg inn langs den svenske kysten der den har satt seg fast i et rep. Heldigvis ble den både funnet og sluppet løs igjen, men det er egentlig ikke selve nyhetsnotisen som er poenget mitt. Poenget er heller at dette ene ordet, "skilpadde", med ett tok meg med på en lang, undersjøisk, mental reise. En slags drømmereise, nesten. Ned, under havoverflaten, et sted der vannet var grønt, nærmest turkist der overflaten gjenspeilte himmelen, og med mengder av fisk jeg aldri har sett før. Det var som å dykke ned i et eventyr, der alt var ukjent og spennende, vakkert og blågrønt, og med en levende skilpadde som kom svømmende mot meg. Et grasiøst vesen, på sin litt klumpete måte, og med grågrønne fargenyanser over hele seg. Det var nesten som en koreografert dans, så naturlig, der den på noen få meters avstand tok en perfekt bue rundt meg, før den lot seg lede med av vannet videre. Under meg var det vakre korallrev, og hver gang en fiskestim med små fargerike fisker hurtig svømte forbi, kunne jeg kjenne en bølge av energi og bevegelse stryke mykt mot kroppen. 
 De siste årene har jeg stadig hatt litt lyst til å reise sørover, lære å dykke (eller i det minste å snorkle ordentlig), og besøke alt dette vakre og fargerike under vannoverflaten. Akkurat slik hodet og tankene opplevde det denne gårsdagen oppe på lesesalen. En tanke som nesten ble til en liten våt ferie de få minuttene drømmende fikk leve fritt, før virkeligheten og resten av pensumboken tvang seg tilbake. Skilpadden og alt det andre fine forsvant pliktskyldigst tilbake til sin lille hemmelige skuff langt inne i hjernen et sted. Klare til å dukke opp igjen en neste gang et lite enkelte ord, akkurat som "skilpadde", på magisk vis utløser all magien en gang til

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar