Den lille tåkedagen

Den lille tåkedagen. Dette mystiske myke, som omgir oss på alle kanter. På mange måter så diffust, ikke helt håndgripelig. Som gjør den kjente veien foran deg med ett så ukjent. Som gjør lyktenes skarpe lys bløtt. Nesten som en lysende sky, der opp over oss. Som gjør lyktenes trygge lenke til et bånd med lysende, myke dotter langs veien. En ny følgesvenn, inntil det klarner opp og lyset igjen finner tilbake til sitt skinn.Trærne som pakkes inn, som på et vis blir litt mindre nakne og krokete. Litt annerledes, på sitt eget vis. Og jeg tenker, der jeg går bortover i tåken, litt usikker på nøyaktig hvor jeg i et hvert sekund, at egentlig gjør det seg med en liten tåkedag sent på høsten. Denne mykgjøringen av høstens mer skarpe. I denne tiden hvor høsten snart er litt over, og vi venter på snø og adventstid.