Når høsten nærmer seg, snikende

Foto

Det er ikke hver dag det passer seg med honning i teen, men når høsten kommer passer det seg liksom ganske bra likevel. I hvert fall ble jeg servert te med honning nå i helgen, og plutselig var høsten kommet, snikende. Noe av de fineste jeg vet er å sitte på balkongen hjemme når høsten kommer. Ute i ettermiddagssolen, pakket inn i et mykt og deilig fleecepledd, med utsikt til trærne som for hver dag som går blir mindre og mindre grønt, og med en stor kopp te og honning. Det er på et vis blitt et symbol på at høsten er kommet, og selv om det er en stund siden jeg kunne sette meg ut i solen både titt og ofte, forsvinner ikke følelsen av høst av den grunn. Og det er på mange måter blitt litt høst allerede. På tross av at det enda er noen få dager igjen av august og sommer. Med løv som alt er begynt å gyldne, og stadig vekslende temperaturer, uavhengig av sol og regn. Dessuten så har jo studiene og Nova startet opp igjen, og da blir det litt høst bare av den grunn.