Nesten litt som Bambi på isen

Det er alltid så utrolig koselig vinterstid når solen skinner! Selv om du har pakket deg inn i varme klær for å unngå kulden, varmer solen ansiktet som bare det. I tillegg får den snøen til å se helt magisk ut - der den ligger som et stort, hvitt, glitrende teppe. Det eneste som ikke er like fint er selvfølgelig at snøen smelter på vei og fortau, typisk der alle sammen går, og lager den rene skøytebanen når det fryser på om kvelden igjen. I dag følte jeg meg nesten som Bambi på isen da jeg stavret meg bortover langs t-banen på Blindern. I tillegg var ikke veien ned til Forskningsparken så mye bedre, så da gjaldt å holde seg på bena så godt det lot seg gjøre. Lite hjelper det at jeg er livredd for å falle! Det har jeg gjort før, og endte opp med brukken arm og gips i 8 uker. I stedet for er det bare å holde smilet på plass og tenke på hvor morsomt det må være for alle andre å se på, der man tripper bortover isen, passe usikker på om hvilken strategi som holder deg lengst på bena.