Fredag

Den siste uken har forkjølelse og ørebetennelse gjort hverdagen ganske mye roligere enn jeg først hadde planlagt. Likevel føles det godt å tenke at det er helg blitt. Da kjennes det på en måte litt greiere at alt går litt saktere. Dessuten hjelper det så klart at fredager ofte blir en veldig fin dag, også i dag. Jeg har i dag vært på jakt etter en pensumbok som jeg har drøyd litt med å kjøpe. Det gjør av en grunn litt ekstra vondt å kjøpe de dyreste bøkene. Uheldigvis var bokhandelen utsolgt, og boken var heller ikke tilgjengelig andre steder i Oslo. Bokkjøp ble, med andre ord, ikke helt som planlagt, men hva gjør det når man finner et mummitroll i stedet?

Det var litt tilfeldig at jeg fant hyllen med Mummitrollet på. Gleden var derimot stor likevel.

Jeg kan ikke huske å noen gang ha lest tegneseriene, som det jo finnes ganske mange av. Tove Jansson hadde jo ukentlige avisstriper i 7 år, før hennes bror tok over arbeidet med tegneserien, så vi snakker jo om en liten mengde. For meg har det likevel alltid handlet om bøkene. Tegneserieboken er det første heftet av i hvert fall fem bøker, og resten står selvsagt nå oppført på årets juleønskeliste. 


Selv om forkjølelsen nesten er over nå, bruker jeg den fremdeles som unnskyldning for å drikke noen ekstra kopper med te i løpet av dagen. De siste dagene har det stort sett vært en rooibos-te med blåbær. Jeg er ikke så glad i rød te, egentlig, men med rett aroma er det ganske godt likevel, og rød te med blåbær er og blir en av mange favoritter.

For å gjøre dagen ekstra fin har jeg pyntet meg med et nytt skjerf. Det har tidvis nesten vært litt for varmt for skjerfbruk i dag, men nettopp-vært-skikkelig-forkjøla-på-vei-til-å-bli-frisk som jeg er, har jeg gjort en innsats for å pakke meg litt inn likevel.

Jeg har forresten laget pannekaker med litt kanel i røren i dag. NAM! Det er faktisk litt merkelig at jeg ikke har forsøkt det før. Heldigvis finnes det alltid en dag for å prøve noe nytt, og pannekaker med kanel skal definitivt gjøres flere ganger.

Vandretanker

Noen ganger er det så fint å pakke seg inn i store, varme skjerf, ta  på seg ytterjakken og vandre ut i kvelden. Alene, i stillheten. Kjenne kinnene blir kaldere, rusle over fortau som alt er fulle av gult løv.  Oppleve en verden som både er stille og full av liv, på en og samme tid. Se spillet mellom mørke og opplyste vinduer på alle byggene man går forbi, som en mosaikk, mens man reflekterer over hvor rart ting kan være. Over hvor annerledes alt blir og er med en gang man går en vei i motsatt retning av hva man pleier å gjøre. Og den rare tanken, hver gang man ser opp og skimter en stjerne eller flere, å vite at det er så mye mer der oppe som man ikke kan se, på grunn av alle lysene fra byen.

Om en venn

I dag har jeg lest i den nyeste barnediktboken til Synne Lea, Nattevakt. Boken har illustrasjoner av Stian Hole. Vakre bilder, mange av dem, som flere steder utfordrer ordene og meningen i diktene som bildene skal stå til. Illustrasjonene bryter med det jeg selv ser i mange av diktene. Det er fint, utfordrende, spennende og noen ganger itt uforståelig. Selv liker jeg, etter et første inntrykk, bildene og tekstene best hver for seg. Det er da det hele er finest. Når bildene blir magiske, underfundige, tankefulle, akkurat som mange av diktene er. Et av diktene, er dette fine her:

En dag du kommer for å klatre,
synes trærne at det også er fint

å få være en venn
som bare står der, utstrakt
og uten føtter. 

Det kommer alltid dager hvor de beste vennene er
de som ikke går sin vei.