mandag 31. oktober 2011

Fortsatt bitte litt oktober

 November
Oktober måned er snart ved veis ende for denne gang, samtidig som jeg selv fortsatt befinner meg et sted i midten av oktoberland. Jeg klarer ikke helt forstå at det er november om bare noen få timer. Løvet på trærne like utenfor vinduet mitt er ikke lenger gult og gyldent, men brunt og lite glitrende i solen. Jeg kan ikke helt forstå det heller. Heller ikke kan jeg forstå tiden. Plutselig skulle vi stille klokken bakover, slik at det ble dagen ble lysere. Det har medført at jeg i hele dag har vært passe forvirret over at det er lyst når det skulle har vært mørkere. Og med et par klokker som enda ikke er blitt stilt tilbake rundt omkring hjemme, tenderer det til lett forvirring om hvilken time man er i noen ganger. For i midt hodet er det fortsatt mange lange timer igjen av måneden, løvet er fortsatt gult og gyldent, og hjernen klarer stort sett å holde orden på både dagslyset og tiden. Tror kanskje derfor at jeg bør sette meg ned ganske snart og omstille den lille hjernen min litt. Forsøke å normalisere den litt. I hvert fall såpass mye at jeg kan våkne i morgen tidlig, og ikke føle at det er så helt galt like vel av kalenderen viser 1. november.

tirsdag 25. oktober 2011

Farvell til dagen

Red Shoes
Kvelden lister seg på tå
over kløverengen
Himlen har tatt stjerner på
alle barn skal sove nå
Sove søtt i sengen

Melk og brød fra krus og fat
er så gode venner
Med en liten trett krabat
som skal spise aftensmat
Med små melketenner

Og to røde lette sko
setter vi på matten
Er så slitne begge to
men nå skal de stå i ro
Hele, hele natten

Natten kommer svart og stor
alle ting blir borte
Seil i mørke lille jord
med en liten gutt ombord
I sin lille skjorte

- Inger Hagerup -

mandag 24. oktober 2011

Oktoberhjerter

Red trees, LWPF, & a path
Røde løvblader som minner om at høsten er så mye mer enn gult og brunt og kommende mørke
Myke, varme fleecepledd man kan pakke seg inn i når kvelden kommer, mest fordi det er koselig
Nyinnkjøpte lys som lyser opp på stuebordet når det mørkner utenfor
Mor sine strikkede ullsokker, ullsokker som varmer kalde føtter på vei til sengs, og som gjør at gulvet ikke kjennes like kaldt når man står opp igjen morgenen etter


Små barn med blinkesko, føtter som blinker og glitrer i kveldsmørket på vei hjem fra butikken
Nye strømpebukser som varmer kalde legger til skjørteglade jenter
Lukten og smaken av høstens røde, søte epler
Å kunne finne glede i de mange blinkende, lysende gatelyktene og lysene fra biler, busser og trikk på vei hjem fra en lang dag, som stadig blir mer farget av mørket
Frognerparken by night
Koselig teaterkveld og en billett som minner om enda en om ikke altfor lenge
Byjenteturer ut i oktobermarka, på leting etter tusser og troll og med matpakke i vesken
Nytt elefantsmykke. Elsket bare fordi det er en elefant..!
Alene helgemorgener med avislesing, telys, pysj og varme tekopper 

Kvelder med fnising, latter og jenteprat i kollektivet
Middagsgleder hver gang det viser seg en Gilmore-reprise på tv akkurat da middagen er ferdig
Varme votter og skjerf som er funnet veien frem igjen 
books & magazines
Fin høstmusikk som synger deg glad enten det er morgen eller kveld. Ikke minst en passe stor dose Siri Nilsen
 ♥ En liten bunke skjønnlitteratur som ligger og venter, venter på at en travel frøken skal finne tid til å sette seg ned med en fortelling i fanget, og som lover fremtidige timer med spenning og glede
Spennende fag som blir mer og mer morsomt og spennende ettersom ukene har gått:) 

lørdag 22. oktober 2011

Helgemorgen

{12/365} Day 12: Take Some Time Out
Lørdag og fridag. Muligheten til å sove lenge, og for en gangs skyld ikke våkne klokken 8 slik jeg har gjort de fleste andre fridager. Og det er så deilig, å kunne våkne uthvilt av seg selv. Vite at man har hele dagen foran seg, uten en liste med gjøremål som man må igjennom før kvelden kommer. Bare det å kunne ligge lenge i sengen, nesten våken mens man søvnig slumrer litt til. Å kunne trekke fra gardinene, slippe dagslyset inn i værelse, og sakte gjøre seg klar til å stå opp. Og jeg elsker slike helgemorgener. Når man kan tusle rundt i pysjen, lage seg en god frokost med en deilig kopp te til. En deilig kopp te, fra et rosa prinsessekrus. Sette på litt koselig morgenmusikk, mens man pysjkledd kryper opp i sofaen og setter frokosten på bordet. Når man i tillegg har har hele dagen for seg selv, uten andre medboere hjemme, da kan det nesten ikke bli bedre.  


I dag er det foreløpig kun en bytur som står på planen. Jeg trenger nemlig en ny høstkåpe jeg kan bruke frem til kuldegradene kommer for alvor. Dessuten har jeg veldig lyst til å kjøpe meg en bukett blomster. Det er altfor lenge siden jeg gjorde sist, og derfor absolutt på tide. Og er jeg heldig finnes det en venninne eller to som har lyst til å bli med. Som etterpå vil være med på kafé. Som vil være med på te-shopping, i en av byens mange tebutikker. Som man kan le og prate med. Spise lørdagslunsj med. Og som man kan gå rundt og se på alt det fine som finnes i butikkene med.

fredag 21. oktober 2011

Drømmerier

Du det den følelsen - når underbevisstheten din på et tidspunkt langt inne i drømmeland prøver å fortelle deg at; dette her, det er bare surrealistisk. Likevel drømmer du videre, uten å vite helt hvordan du skal komme vekk fra alle de merkelige scenene som brer seg utover mens du drømmer videre. Og når du endelig våkner, den lette oppgittheten av ikke å huske hva det egentlig var du drømte om. Disse merkelige bildene, som på et vis fortalte en historie, men som likevel var så langt fra virkeligheten. Fascinasjonen for din egen fantasi. Så tydelig når du ligger og sover, men som brått forsvinner med en gang du slår øynene opp. Følelsen du har når du med en gang tenker at dette må du huske, bare bittelitt, slik at du har muligheten til å hente frem bildene og hendelsene fra drømmeland senere. Men med en liten bevegelse, en finger som såvidt beveger seg, er det borte alt sammen. 
Dream girl

Jeg husker sjelden hva jeg drømmer, ikke annet enn denne følelsen i det øyeblikket jeg våkner. Ikke våkner litt, som et sted i halvsøvne, for da er fortsatt drømmende levende for meg. Men når jeg våkner ordentlig, våken nok til å stå opp, da er det ikke annet igjen enn følelsen av å ha opplevd noe som ikke lenger er tilgjengelig for minnet. Og jeg tenker; så rart? Hvorfor skal det være slik..? Hvorfor skal jeg bare klare å huske de kjipe drømmende. Som at alarmen ringer og jeg bråvåkner, overbevist om at jeg har forsovet meg. Lys våken helt til tallene på mobilen viser at det fortsatt er midt på natten. Ikke at jeg tror det ville hatt noe som helst å si for resten av dagen. Men det kunne ha vært litt gøy. Gøy å kunne ha kjennskap til sitt eget surrealistiske, drømmende tankeuttrykk..!

onsdag 19. oktober 2011

Som et mykt fargeteppe

Rødt, grønt, gult og brunt. Regnværet her om dagen førte med seg høstblader av alle høstens farger, seilende nedover veien med regnvannet. Lik små deler av et stort, fargerikt lappeteppe, som ble liggende igjen langt fortauskanten etter at vannet forsvant. Tett i tett oppover langs veien, som et mykt, mykt teppe. I starten et ganske lite et, med regnværstimene noe som ble større og større. Et høstteppe som nærmest inviterer lette føtter til å danse bortover i fargehavet. I morgenens blålige time, hvor solen enda ikke har kommet seg opp på himmelen, på vei hjemover med rumlende mage og tunge bein, eller når kvelden og mørket faller på. Til en hver tid ligger det der, dette myke og fargerike. For mens regnvannet etter hvert seilte videre, i små strømmer mellom de mange bladene, ble løvet liggende igjen. Som en fargerik påminnelse om en av høstens mange gleder. Både i går, i dag, og når jeg går av gårde i morgen tidlig
Löv
En ekstra liten og fin glede: i morgen kveld skal jeg endelig på teater igjen og se Next to normal. Det kommer til å bli kjempestas..!:)

mandag 17. oktober 2011

Drømmedans

dancing with myself
Noen ganger har jeg lyst til å danse. Synge av full hals, og la armer og ben fritt bevege seg i takt med sangen. Uten å måtte tenke over hvordan det blir, uten mål og retning. Bare fordi det er gøy, en liten dans bare for en selv. La dagdrømmene styre bevegelsene, føle at man lever i et lite her og nå. Som i en forlengelse av de mange bildene som løper igjennom hodet. Og selv om det ikke ser like elegant ut som når andre danser, så gjør det ingen ting. For det viktigste er ikke selve dansen, men gleden som ligger i å gjøre det. Selv om man ikke har noen særlig stor plass å danse på... Eller man egentlig har ferdigheter som tilsier rytmiske bevegelser overhodet. Selv er jeg neppe et vakkert syn der jeg kråker meg bortover gulvet. Dermed ender det også fort med at det blir lite dansing, annet enn i tankene og drømmende. I mitt eget søvnige drømmeland der alt kan skje. Også at slike lite rytmiske mennesker som meg helt uten videre kan utfolde seg i elegante og myke bevegelser og sekvenser. Kanskje burde jeg derfor ta meg en tur ned til Dansens Hus. For inspirasjonens skyld, på en måte. Så kan det jo hende jeg samtidig ser meg ut et trinn eller to som selv slike som jeg kan utføre. Og i tillegg få det til å se, i hvert fall noe, elegant ut. Og skulle det vise seg ikke å skje, så burde det jo egentlig ikke være en stopper for dansegleden. En kveld jeg er hjemme for meg selv, eller alene blant kjente i en park eller på et fortau.

søndag 16. oktober 2011

Når det er blitt skikkelig, skikkelig høst

Frost utenfor vinduet. Ikke så veldig tidlig på morgenen, for det er tross alt søndag og sove-litt-lenge-dag. Gresset stivt og hvitt etter nattens kulde, som venter på at solens varme skal runde hjørnet og smelte bort alle tegn etter en høstkald oktobernatt. Alle tegn om at det nå er blitt skikkelig, skikkelig høst. For det er i hvert fall slik det oppleves når kveldene og nettene blir kaldere og kaldere, når det fryser på og verden med ett skifter ham for en liten tid. Små timer som smått prøver å forberede oss på vinteren som om ikke mange ukene er i anmarsj. Og lille, rare meg finner glede i dette også. Selv om det enkelte dager begynner å bli så kjølig på morgenen at vottene er måttet bli hentet frem igjen. Disse kjølige morgentimene, før solens varme tar et litt ordentlig grep og gjør resten av dagen herlig og gylden etter nattens blå timer. 
Frosted grass

lørdag 15. oktober 2011

På jakt etter tusser og troll

Nordmarka
Det er noe helt spesielt med å komme seg på tur ut i marka. Av en eller annen grunn er det liksom ikke bare å holde av et par timer en ledig dag, pakke på seg litt tykkere klær og bli med t-banen i retning turstier og grønne skoger. Derfor er det også alltid litt stas når jeg endelig kommer meg ut dit. Gleden av å komme seg bort fra byen, fra hverdagen og alt det travle jeg ellers fyller dagene med. 

Nordmarka
I går var nemlig Sorgenfri ute på tur i nordmarka, omgitt av naturskjønne og høstlige omgivelser, med grønnlig skjær i sollyset og med varm te på kanne og hjemmebakte boller i tursekken. Og alene på tur, med trær og grener som pekte i alle retninger, mosekledde steiner og berg og trillende bekker føltes det nesten som om vi var i et ordentlig eventyrland. Jeg kunne nesten vært en Ronja Røverdatter på tur med Birk, og om det hadde dukket opp en tusse eller et troll hadde jeg på ingen måter blitt forundret. Eller jo litt, men i hvert fall. Dere forstår sikkert følelsen...Og mens det ene trolske og magiske stedet etter det andre dukket opp rundt oss, ekskalerte også både fantasien og alle minner fra barndommens mange historiestunder. I speilet ved et tjern dukket det plutselig opp to svaneskyer, som rolig seilte bortover i det vindstille speilbildet. Litt lenger bort kom vi over en bekk, og med ett var jeg på tur nedover vannet sammen med selveste Pippi. Ved Songsvann, ved de mange bladløse trærne nede ved vannkanten, kunne det nesten se ut som om trærne hadde fått besøk av noen finske hattifnatter. Dessuten kan jeg ikke helt se bort i fra fristelsen til fritt å løpe rundt, gjemme meg bak noe av det mange grønne og håpe på å bli funnet. For det kan neppe finnes bedre steder å leke gjemsel enn  nettopp ute i skogen. Ute blant barndomsminner, fantasi og bortgjemte tusser og troll:)

torsdag 13. oktober 2011

God dag, god kveld gyldenløv

 Yellow

Om jeg tilfeldigvis sitter inne på rommet mitt i de minuttene dagen går fra formiddag til ettermiddag, kan jeg titte ut gjennom vinduet og se løvet på trærne utenfor skinne i lyset fra solen. Disse trærne med høstgult løv, som skinner som gull hver gang solen passerer på den andre siden av treet. Når solen sender sine mange lysstråler gjennom treets mange grener og blader, og får løvet til å gyldne og skinne nesten som små og verdifulle skatter. Da gjør det ikke så mye av dagen føles lang, at timeplanen er litt mer enn full de neste dagene, eller at man generelt har passe mange ting å tenke på. Smilet klarer like vel å sette sine spor i ansiktet, og selv og jeg ikke ser ut føles det som om hele rommet blir opplyst av det høstgule solskinnet. 


Og når kvelden kommer, lyset erstattes av mørket. Solen er blitt måne, og gater og veier lyses opp av byens mange lyktestolper. Selv da glitrer det i løvet. I de mange gule der nede på bakken, som blir blekgule i gjenskinnet fra det gulhvite elektriske lyset. Selv om det er mørkt, blant i bakgatenes nattlykter, glitrer de i de lille lys de får. Lyse og bleke mot asfaltens mørke, sitt underlag. Og hver gang får jeg følelsen av å tenke; "der her har jeg ikke lagt merke til før..", inntil føttene når varmen innenfor, nesen møtes av aromaene fra nytrukket te. Det er da det slår meg, at jeg nok en gang har latt meg fortrylle av noe så enkelt som gyldent høstløv på nattemørk asfalt.. 
Night Path

onsdag 5. oktober 2011

Nesten som en eventyrsky

Pink skies at night
Som liten elsket jeg å se og høre alle fortellingene om Mummitrollet. Om dette herlige, litt annerledes trollet, som hver gang fikk fly rundt på rosa skyer når avslutningssangen tok til. Disse rosa skyene, magiske, som hele mummifamilien kunne fly rundt på. I dag så jeg slike skyer. På vei til jobb, med solen stigende i horisonten. Lysstrålene som farget både himmel og skyer svakt rosa. Som gav hele himmelen et magisk preg, og som gjorde at jeg fikk lyst til å plukke ned alle de fine bomullsskyene der oppe. Disse myke dottene, som i fortellingenes og fantasiens verden alltid er like myke og magiske som de ser ut til å være. Høyt der oppe på himmelen. Det er slik morgener som gjør dagen så fin, selv om solen noen ganger ikke alltid blir værende. Spesielt nå som morgensolen hver dag venter litt og litt lengre med å farge himmelen med lyse morgenfarger

mandag 3. oktober 2011

En liten fin å glede seg til

Når jeg først skal komme meg av gårde på kino, liker jeg at filmen er litt uten om det vanlige. Eller, sagt på en annen måte, litt uten om det typiske amerikansk-britisk vanlige. Om noen få uker, en av de siste oktoberdagene, har den koreanske filmen Poesi premiere. En liten film, om noen av livets mange store spørsmål. Om poesi, og en 60 år gammel bestemor som ønsker å finne nye farger ved det hverdagslige og grålige livet. Jeg syns den ser kjempefin ut, og gleder meg en hel masse til den kommer hit til Norge..! Dessuten ser hovedpersonen ut som en av verdens søteste eldre damer. En skikkelig søt og god asiatisk bestemor<3


søndag 2. oktober 2011

Velkommen oktober

Höst
höst 3660

Oktober er kommet, en av høstens favorittmåneder. Med alle sine farger og lukter. Gråværsdager, og strålende og høstlige solskinnsdager. Nye poser te som snart skal kjøpes inn og et lite lager hjemmebakte boller i fryseren, skaper forventninger om flere fine høstkvelder hjemme i stuen. Snart skal høstkåpen frem fra skapet, og nylonstrømpene byttes ut med tykkere strømpebukser. Mors strikkede ullsokker er allerede tatt i bruk, og i skuffen ligger klart er par votter dersom det skulle vise seg å bli merkbart kjøligere i løpet av de neste ukene. Snart venter høstens første teaterkvelder, og snart kommer flere fine filmer jeg gleder meg til å kunne se på kino:) Spillelistene er fylt opp med nye, fine sanger, og kanskje det jeg gleder meg aller mest til; Sorgenfri sin første dogmesending dette semesteret..! Det kommer til å bli både koselig og veldig, veldig gøy:)

Day 6: "A fresh face"