lørdag 20. oktober 2012

Drypp, drypp på vinduet



yellow leaves, yellow streets
Gardiner som ikke er dratt for vinduet, og som gjør at morgenlyset litt etter litt slipper inn i soverommet. Den trøtte kroppen som strekker seg, før den igjen krøller seg sammen under den varme dynen. Øynene som våkner, sakte og i takt med det økende lyset utenifra. Mot vindusruten trommer regndråpene. En behagelig rytme å våkne til. Like utenfor vinduet står et helt hav av gule blader. Et og et av gangen faller de til bakken. Nesten som en dans. Plutselig kommer det et lite vindkast, og et regn av gyldent løv danser nedover mot bakken som i en felles bevegelse. Likevel er trærne like gule. Selv om bakken understadig mister sin brun-grønne farge, bortgjemt under alt det gule løvet. Så mye løv det egentlig finnes på de enkelte trærne. Når jeg åpner vinduet hører jeg regnet utenfor. Ikke bare regndråpene som trommer mot vinduet, men alle lydende som hører en regndag til. Etter frokost blir jeg sittende å se ut. Lyttende til regnet, samtidig som jeg fascinert betrakter det gule løvet der det daler ned mot bakken. I joggebukse og med en tekopp i hånden. Jeg kunne sittet og sett ut i flere timer. Nok et vindkast kommer, og frydefullt hører jeg det rasle i løvet. Hadde det bare ikke vært for oppgaveskrivingen som i dag skal gjøres. På kjøkkenet har noen andre laget seg frokost, og det lukter deilig av lørdagsmorgen i hele leiligheten. På gangbroen litt lenger unna ser jeg noen gå med en rød paraply, og noen småfugler i trærne like utenfor vinduet begynner å kvitre. Men bare for en kort stund. Damen med den røde paraplyen er snart ikke å se, og småfuglene flyr fort videre. Tekoppen er for lengst drukket opp, og de morgenlige luktene av frokost er nesten ikke lenger å lukte. Jeg motstår fristelsen til å pakke meg inn i et pledd. I stede lar jeg kroppen nok en gang få strekke på seg, før jeg finner frem Ibsen og hans Gengangere. Formiddagen er over, nå er det på tide å være flink jente. Enda til lyden av regnet utenfor, og de mange gule bladene.

onsdag 17. oktober 2012

Høst i sinn

November's Song I Remember..
Det er høst. Ikke bare utendørs, men også inne. Inne i meg selv. En liten og sliten jente, ikke så mye i kroppen, aller mest i hodet. Lange lister med ting som skal gjøres surrer rundt oppe i hodet. Lister som varer og varer, og som stadig føles lengre. Aller helst burde jeg gjort noe hele tiden, i hvert fall føles det slik. Men jeg velger likevel å vente litt til dagen i morgen. Dagen og kvelden kan ikke bare bestå av alle mulige oppgaver som burde vært gjort. Mest sannsynlig hadde jeg heller ikke blitt mindre sliten, selv om listen med oppgaver kanskje fortere hadde blitt noe kortere. I stede blir det rolige kvelder. Det vil si, jeg forsøker. Også de gangene der tankene kastes frem og tilbake inne i hodet, som en påminnelse om at jeg egentlig kunne brukt kvelden til noe litt mer fornuftig. Det gjør jeg likevel ikke. Jeg velger heller å fylle kveldene med varme tekopper, myke pledd og et og annet tent stearinlys. Sove(ull)sokkene har dessuten blitt tatt frem igjen, og varmer godt på føttene i minuttene før jeg skal legge meg. Det eneste fornuftige jeg har gjort de siste kveldene er å lage koselige venninneavtaler for de kommende ukene, pusle rolig med litt mindre radiooppgaver, samt å innse at jeg liker å lese både Ibsen og Dostojevskij. Begge deler relatert til studier, begge deler like koselig å holde på med. Spesielt sammen med et pledd varmende over beina, og enda mer når noen er så snill å servere meg litt varm drikke. Små, små hverdagsgleder, som begge gjør at kvelden blir litt koseligere. Dessuten finnes det alltid en lørdag. Det går jo fint an å være litt arbeidsom og flink da også. Sånn midt på dagen.

søndag 14. oktober 2012

Drømmende villspor

Sunday
St. Petersburg, Russia
Den ligger der. Det første bindet av Dostojevskijs Forbrytelse og straff. I utgangspunktet bare en bok. Likevel er det ikke lenger bare dette, ikke etter at boken først er åpnet og jeg begynner å lese. Jeg har lenge hatt lyst til å reise til Russland. Dette store og gedigne landet, som jeg i utgangspunktet nesten ikke vet noen ting om. Og det er dette jeg blir sittende å tenke over, i det jeg forsøker å lese videre. Hvordan ser det egentlig ut? Hvordan er stemningen? Fargene? Smakene? Lyden av språket? Alle slike ting som ikke kan fortelles eller fullt og helt beskrives, men som må oppleves. Av en selv. Selv ikke det varme pleddet over føttene, favoritteen i koppen på bordet eller de tente stearinlysene klarer å få meg til å nyte boken. Langt mindre å få meg til å konsentrere meg om fortellingen. I stede begynner jeg å fantasere om en kveld i den russiske balletten. Russland ble som kjent den store ballettnasjonen utover 1800-tallet. Bare tenk hvilken opplevelse det ville være å se Nøtteknekkeren, Svanesjøen eller kanskje historien om Tornerose fremført i selveste Moskvas vakre og berømte Bolsjojteater. Kanskje er det derfor helt greit at det fortsatt bare er søndag. Så kan regnet utenfor være regn. Den en gang våte jakken kan fortsatt få henge på skapdøren. Dostojevskij kan inntil videre få lov til bare å være Dostojevskij, og alle drømmer kan enda litt til kunne få være på sine (litterære) ville veier.

onsdag 10. oktober 2012

Søte drømmer

En hel bok med søte drømmer. En hel bok full av små og store kaker, kaker som som får deg til å smile. Små og lure smil, selv når det bare er et bilde. Kanskje er det likevel dette som er det aller fineste ved slike bøker. Selv uten å måtte trylle frem den ene lekre kaken etter den andre, kan jeg blad meg gjennom boken, side for side, og likevel kunne jeg glede meg over alle slags kaker. Kaker som både er store og små, kaker med masse pynt, kaker med mindre pynt, flate kaker, høye kaker, runde kaker. Noen ganger er det nesten så jeg kan "lukte" selve kaken. Det krever bare bittelitt fantasi! Og er jeg ekstra heldig kan det til og med hende at det dukker opp en ordentlig kake en dag. En kake laget av min litt mer husmorlige samboer. Det hadde vært skikkelig fint
 Bildene er tatt av bakeboken til Tina Bester (Queen of Tarts), og selve fotografiene i boken er tatt av Craig Fraser

fredag 5. oktober 2012

På vei hjem fra trikken

Sol, høstlige farger, og en fredag ettermiddag. For første gang hittil denne høsten klarte jeg å nyte alle høstens gleder til fulle. Borte var, i hvert fall for et par timer, alt stress og alle tanker om oppgaver som burde vært skrevet ferdig. Omringet av grønt og gult og rødt og oransje, rundt omkring meg på alle farger. Med sol og blå himmel, og med en god følelse av at det allerede er nok en helg. Og slike fine farger å starte hele helgen med, bare på den korte veien hjem fra trikken

onsdag 3. oktober 2012

Reiselysten: Dublin ...?

Med en håndfull venner som alle har reist til hvert sitt hjørne ute i den store verden, og med et sinn som stadig drømmer om spennende reiser til byer og steder jeg aldri har vært tidligere, kommer nok en gang reiselysten snikende. Det gjør det heller ikke bedre at jeg for tiden skriver på en søknad om pengestøtte til en vårlig Amsterdamtur sammen med en flott radiogjeng i begynnelsen mars. Ei heller at høstens kommende familietur til London til stadighet er et samtaleemne hjemmefra. Dermed kommer også drømmene, ønskene om å oppleve noe nytt. Irland er et sted jeg lenge har hatt lyst til å reise til. Et ønske som på ingen måter har blitt mindre de to siste årene, med flotte Synne som en stor og engasjerende inspirator. 
Dublin er byen som på magisk vis får meg til å tenke på røde skinn, rutete tweedskjørt, koselige kafeer med varm te og nystekte scones, gamle og tradisjonsrike bokhandlere, og en herlig blanding av gammelt og nytt hvor enn man går eller snur seg. Et mindre og mye koseligere London, med smilende mennesker på hvert eneste gatehjørnet, og med flotte og spennende ting man kan se og oppleve nesten overalt. 
Tenk en dag satt sammen av en velspisende kaféfrokost, koselige besøk til et tradisjonsrikt gatemarked, lunsj i en av byens grønne parker. Kanskje tar man en tur innom den ene puben på hjørnet dersom regnet kommer, eller kanskje velger man heller å besøke noen av de mange galleriene og museene som finnes rundt omkring i byen. Handlenettet får kanskje besøk av en håndfull nye bøker, kanskje en ny boks te. Og når solen kommer tilbake kan man vandre omkring i Dublin Castle, eller kanskje trippe over noen av de gamle broene over River Liffey. For det er slike ting man kan gjøre i Dublin

tirsdag 2. oktober 2012

En liten belønning

Etter å ha vasket hele leiligheten, en liten runde vaskedag, er det veldig staselig å kunne sette seg ned i sofaen med telys på bordet, en kopp grønn te med smak av kiwi og melon, og et lite stykke ostekake fra helgens mammabakst. Litt hverdagsluksus må man kunne unne seg, etter timer med vann, såpe, feiebrett, og flere runder med kast av søppelposer og annet kastbart søppel.

mandag 1. oktober 2012

Buss på veggen

Med en lei forkjølelse som aldri tok slutt, var det veldig godt å kunne tilbringe en helg hjemme hos mor og far. To hele dager, omgitt av moderlig bekymring og omsorg. Dager der jeg ikke trengte å gjøre annet enn å sløve rundt, uten å tenke på andre ting enn å skulle bli frisk igjen. Eller å tilfeldigvis lese litt i a-magasinet. Siden jeg selv ikke abonnerer på Aftenposten, er det sjelden jeg leser noe annet enn selve nettavisen deres. Denne helgen gjorde jeg likevel nettopp akkurat dette - og for en flaks! Ettersom jeg stadig er (litte grann) på jakt etter noe fint til å henge på bildeveggen min, ble det en ekstra stor glede å finne en lengre bildereportasje om gamle busser. Tilfeldigvis i a-magasinet akkurat denne helgen. Bussene er hovedsakelig fra 1970-tallet, og er fotografert av Thomas Johanson. Fine og fargerike bilder, som nå er klippet ut og klare til å henge på veggen! Det hele er faktisk et slags førstegangsfunn, ettersom jeg aldri tidligere har kommet over noe liknende ved en tilfeldighet. Heller har jeg aldri tidligere klippet ut bilder eller motiver fra uke- eller helgemagasiner. Likevel, bildeveggen hadde aldri blitt like fin hadde jeg unnlatt å lese helgemagasinet akkurat denne helgen. 
Fem fargerike busser fra 1970-tallet, klare til å henges opp på veggen. Bildene er klippet ut fra a-magasinet nr 39, 28. september