mandag 27. oktober 2014

To blikk bakover

Plutselig er det blitt siste uke i oktober. Jeg har litt ambivalente følelser for november måned, litt på grunn av eksamener og slikt. Samtidig er det også flere ting som jeg gleder meg til i ukene som kommer, for ikke å snakke om at jeg har begynt nedtellingen til advent! Jeg blir litt som et barn bare ved tanken. 

Med dager som blir mørkere, nå som vintertiden har skrudd klokkene vår bakover, dukket det tilfeldigvis - og på ganske gledeligvis - opp noen bilder fra i sommer. Hils på prinsesse lyktestolpe:
Barnet i meg gjorde et hopp da jeg gikk forbi denne en sommerkveld. Det ser jo virkelig ut som et diadem, nesten ala en Disneyprinsesse. Lykten er en del av en port inn til en privat hage. Tenk å ha denne i hagen sin! 

En annen gøy sak som dukket opp på en Frognertur, er denne saken her: 
Jeg håper det er med vilje, og ikke tilfeldig - spillet mellom det sorte og hvite. Gøy er det uansett. Jeg har, selvsagt, for lengst diktet opp at det er særdeles kreative eller humoristiske mennesker som bor der. For, man kan jo aldri vite.

torsdag 16. oktober 2014

Se ut på høsten

https://www.flickr.com/photos/levitatingpieces/
Noen ganger har jeg lyst til å være som et barn igjen, noen ganger om høsten.
Å stå med nesen helt inntil vinduet. Kjenne vinduet kaldt mot nesen. Pusten som lager duggroser, som gjør det klare glasset uklart og tåkete. 
Å stå helt, helt inntil, være på innsiden, men likevel føle at man nesten er der ute. Der ute hvor det blåser, hvor det kanskje regner, hvor fargene står i kontrast til høstens gråvær. 
Å stå helt inntil, stille. Kjenne kroppen bli kald av de kalde glasset. Ta på seg ullsokker og ekstra med tøy, bare for å kunne stå der litt til. Helt inntil, inne og nesten ute. Med kulde på den ene siden og varmen innefra på den andre. 
Å observere, alt der ute, uten å delta. Som en film som jeg filmer helt selv, her og nå. 
Så mange kontraster på en gang.  

mandag 13. oktober 2014

Mandag i oktober

Titte ut av vinduet, se gult løv danse i vinden, så veldig vakkert, jeg blir aldri lei av å se.
Bakken dekket av løv, lyden av føtter som går bortover veien, hele verden farget av høsten, både på bakken og på trærne over hodet.
Kastanjer faller til bakken, nøtter ligger fine og runde og blanke i veikanten, man behøver bare å strekke hånden ut i luften for å plukke.
Jeg vil plukke en kvist, ta fargene med meg inn, der blomster står i vaser som en kontrast til høsten utenfor. 
Ullsokker varmer på føttene, telys skinner i vinduskarmen, skaper gjenskinn i glasset, pledd man kan pakke seg godt inn i. 
En liten bit mørk sjokolade, jeg tenker: kan slikt noen gang smake bedre enn en høstkveld?