søndag 24. juni 2012

Film, fantasi, reiselysten

Kofferten er snart ferdig pakket. Kjoler, skjørt, bukser og tunikaer, nystrøket og pent lagt ned på deres egen lille plass. Støvler og to stykk ballerina sko skal også få lov til å være med. I morgen formiddag lukkes kofferten for denne turen, og jeg reiser til Gjøvik for å delta på sommerens første leiruke. Og mens kofferten sakte fylles opp med sko og tøy, kommer reisesyken snikende. Synet av kofferten full av klær får meg til å tenke på fly over et lag av hvite skyer, spennende byer jeg aldri har besøkt tidligere, følelser og lukter forbundet med nye opplevelser og minner. Og Paris. For mens kofferten pakkes benytter jeg sjansen til å se Midnight in Paris. Og mens jeg stadig setter meg ned for å se, mens hodet og hjerte drømmer om nye spennende reiser, oppstår en ny forelskelse. Ikke bare i filmen, men i byen den portretterer. Nattebilder av en by jeg aldri har vært i, musikk som får meg til å smile. En atmosfære jeg gjerne skulle hoppet rett inn. Vandre gatelangs med et lett duskregn fallende ned i håret. Sitte på koselige fortausrestauranter, spise franske kaker og drikke vin fra glass som blinker å lyset fra solen. Jeg har aldri vært spesielt glad i Frankrike, ikke mer enn alle andre land. Kanskje er jeg likevel i ferd med å bli det nå, eller er det bare filmen. Kanskje er det drømmen om en tidligere gullalder, et annet levd liv. Et 20-årenes Paris. En tid og en by jeg gjerne skulle ha opplevd. Akkurat som i filmen. 

onsdag 20. juni 2012

Romantisk nostalgi

De siste to ukene har en liten forelskelse fått lov til å vokse, spre seg utover, og gradvis bli til beundring, ønsker og drømmerier. Jeg har aldri hatt et spesielt eller nært forhold til klærne fra Noa Noa. Ikke før blondejakken fra i fjor igjen fant veien ut fra skapet, og det plutselig gikk opp for meg at jeg enda ikke hadde tatt en tur innom dette mystiske, feminine og romantiske universet. Denne butikken som tidligere ikke har blitt tildelt annet enn litt tilfeldig titting i vinduet på vei forbi, etterfulgt av en tanke om et snarlig besøk. En tanke bygget på små, feminine glimt, men som aldri har blitt virkeliggjort. Før nå. Ikke bare er kjolene søte og feminine, men sommerens katalogbilder er like sommerlige og fine som klærne selv. En drømmende og romantisk reise blant pastellfargede kjoler, skjørt, bluser og jakker, en eventyrlig verden når man er i det ekstra søte og sommerlige hjørnet.

tirsdag 19. juni 2012

For sommeren er min

Sommeren vil for alltid minne meg om alle fortellingene til Astrid Lindgren. Spesielt historiene om Pippi og Emil. Og om Ida sin lille vårvise alltid vil være en ekstra glede hver gang våren kommer, er Pippi sin sommervise like så fin å nynne på når sommeren er kommet og ferien endelig er her. 
Och nu så vill jag sjunga
att sommaren är skön,
och träden är så fine
och marken är så grön,
och blommorna är vackra
och höet luktar gott
och solen är så solig
och vattnet är så vått.
Och lille fågeln flyger
i boet ut och inn,
och därför vill jag sjunga
att sommaren är min.

Och jag vill också sjunga
att fjärilar är bra,
och alle söta myggor,
dom vill jag också ha.
Och jag är brun om bena
precis som det ska va,
och därför vill jag sjunga
att bruna ben är bra.
Och jag har nye fräknar
och prickit sommarskinn,
och därför vill jag sjunga
att sommaren är min.

- Astrid Lindgren -

mandag 18. juni 2012

Varje historia måste börja på samma sätt

"Varje historia måste börja på samma sätt, sen är det inte så noga". Slik lyder det i eventyrenes verden. Eller i en verden full av et barns fantasier. I min egen litterære verden er det ikke helt slik. Her begynner en hver historie på sitt eget lille vis. Men følelsen og forventningene i de sekundene jeg åpner boken og blar opp på første side - de er nesten alltid den samme. Så da er det kanskje noe sant i det likevel. En hver historie må på et vis starte. Og hver historie har et eller annet til felles, nemlig disse vakre sekundene helt i starten, selv om resten av historien er forskjellig fra alle andre fortellinger.

Noe av det fineste jeg vet er å besøke biblioteket. Å gå langs de lange radene med bøker, plukke ut en helt tilfeldig bok. Noen ganger en bok av en kjent forfatter. Andre ganger en bok skrevet av en jeg aldri tidligere har hørt om. Kanskje er boken ganske ny, eller bare lite lest i. Kanskje er den gammel, med falmede sider og slitte kanter av utallige lesere før meg. Jeg liker tanken på at også boken i seg selv bærer på en egen historie. Den er ikke bare en ting, men en helt spesiell gjenstand flere mennesker har kunnet finne glede i. En gjenstand bygget på en egen verden, full av drømmer og fantasier. En verden hvor alt kan skje, og der man aldri vet hva man kan vente seg av latter og tårer før man begir seg inn i dette forfattede universet av gleder, spenning, sorger, og fine ord og hendelser. 

 Jeg har ingen helt spesielle leseønsker for denne sommeren. Men jeg skal lese. Gå inn i nye univers jeg aldri tidligere har møtt på, finne nye favoritter. Enten solen varmer meg i ansiktet der jeg sitter med boken i fanget, eller jeg sitter inne ved vinduet og hører regnet falle ned på utsiden. 

søndag 17. juni 2012

Sommerblå ønsker

Om noen hadde spurt meg hva min favorittfarge er ville jeg svart himmelblå. Ikke blå, som i hvilken som helst blåfarge, men himmelblå som i den blåfargen som dagen lang pryder himmelen. I lysere og mørkere nyanser. Den fargen man ser opp til hver gang man ligger på gressplenen og titter opp i det fjerne. Den fargen som kommer tilsyne hver gang regnværsskyene bryter opp, og seiler avgårde i hver sin himmelretning. Og med en slik farge over seg skal det mye til ikke å la seg inspirere. Ikke bare til drømmer om solskinnsdager, men til ønsker om sommerblå sko, en lyseblå kjole, en kopp full av blåbær, bølgebrus på blå sjø, og en vase full av blålige og lilla markblomster. Små og blå opplevelser som minner om barndom og glede. Minner om bryggekanter med varme føtter plaskende i vannet, hengekøyer omringet av sommerens grønne blader og skyfrie himmel, og barnehender som aldri går lei av blomsterplukking. Hender som fortsatt syns det er føles herlig å plukke med seg en liten bukett ute på tur, og som den dag i dag fortsatt finner glede over å finne en liten busk med bær. Enten de er blå eller rød

onsdag 13. juni 2012

En utfordring til forelskelsen

Har du noen gang sett Annie Hall? For noen uker tilbake, etter flere varme anbefalinger, lot jeg meg forsøke. Min aller første Woody Allen-film, et helt nytt univers. Det første jeg tenkte etter filmen var: Hva i all verden var dette..? Likevel, da jeg våknet dagen etter var en gryende forelskelse begynt å gro et sted langt, langt inne i meg. Noen dager senere, etter endeløse tanker og funderinger, var det kjærlighet. Nå som endelig studiene er ferdig for dette semesteret er derfor målet klart. I løpet av sommeren skal en større del av Allens filmatiske univers utforskes. Kjærligheten til Annie Hall skal settes på prøve, og jeg gleder meg helt enormt til nye gleder og oppdagelser. Til nye tanker og funderinger, til nye utfordringer, og til alt det andre fantastiske som kanskje (men likevel mest sannsynlig) venter. 

fredag 8. juni 2012

Laura Ashley

Så mye fint. Jeg får nesten en følelse av å besøke et dukkehus, bare i menneskelig størrelse. Et sted der man kan samle gode venner, drikke te fra store, pastellfargede kopper, og spise små og fine cupcakes med glasur og små blomster på. Et ordentlig drømme seg bort sted, full av inspirasjon, og hemmelige "jeg vil også ha en slik en!"

torsdag 7. juni 2012

En liten pause



Stor sol på blå himmel. Fire jenter, og en rødrutete duk. Sommermusikk, ringspill, saftis og frukt i diverse varianter. Akkurat slik var det da Sorgenfri samlet seg på en koselig terrasse i timene litt før og etter lunsj. Med et rødmalt rekkehus i ryggen, hvit te i fire kopper, fuglekvitter og lukten av blomster og sommer fra alle husene rundt var det like mye sommeravslutning som radioinnspilling som stod på programmet. En perfekt pause fra lange timer på lesesalen. Og selv om jeg får litt dårlig samvittighet for å delta på slike koselige og minneverdige utflukter når jeg helst burde burde burde lese, så føles det likevel så inderlig godt å kunne fylle hjernen med alle andre tanker og inntrykk. Å kunne sitte på myke pledd, med blomstrete kjole og med solen varmende i ansiktet. I selskap av tre fine jenter, en sort og hvit liten pusekatt, og med årets første moreller i en stor skål midt på det rødrutete pleddet. Bare den følelsen av å kunne tenke på alle andre ting enn eksamen, pensum og eksamen. Kjenne nærværet av både store smil og smittende latter. Av seg selv og alle ens egne på funn, men like mye av alle sjarmerende og morsommer kommentarer og høyttenkte tanker fra de tre andre ved siden av. En lite utflukt, ikke bare fra pensum og lesesal, men like mye også fra Oslos mange grå og travle gater. Og når det hele er ferdig, kommer vedmodet snikende. Ikke mye, bare litt. Vedmodet over at den lille pausen fra resten av dagen og studieuken er over, vemodet over at semesteret snart er slutt og det med stor sannsynlighet om ikke lenge vil være flere uker før vi alle samles igjen, og vedmodet over at noe så veldig fint og koselig har kommet til en naturlig slutt.   

mandag 4. juni 2012

Sommerdikt

Takket være Radio Nova og programmet Sorgenfri, som jeg er så heldig å få være en del av, har lyrikk blitt noe jeg det siste året har funnet mye glede i. Både i å lese andre sine dikt, men også en sjelden gang å kunne dikte litt selv. Som i slike stunder der man sitter på lesesalen, og tankene kretser rundt alle andre ting enn det boken foran deg på skrivepulten forsøker å si noe om. Stunder der tankene vandrer av gårde, uten at det egentlig var tenkt slik. En vandring til minner om koselige stunder og kvelder, sanger man er spesielt glad i, før tanken tilslutt ender ved et dikt av Inger Hagerup. Kvelden som lister seg på tå er ikke bare et av mine favoritter. Tonesatt av Finn Kalvik er det også en av de fineste vuggesangene jeg kan komme på. En perfekt liten tanke når man sitter inne i mørket på lesesalen, når regnet trommer ned på asfalten utenfor, og pennen - som for et lite øyeblikk siden lå like foran deg - begynner å forme ord og setninger i notatboken. Ord og setninger som vokser, tar form. Og plutselig står det et dikt der. Midt i notatboken. En liten glede midt blant alle andre pensum- og forelesningsnotater. Mitt eget lille sommerdikt, inspirert av selveste Inger Hagerup. 



Jeg kunne en sang om to røde sko,
om natten som stod for døren.
Om trøtte barn på vei til ro,
til hvile før morgendagen.

Om stjernehimmel og måneskinn,
en seng med myke puter.
Om kløverenger og smil i sinn,
og slitne barneføtter.

Men jeg har ingen rød og små,
to sko med bånd og sløyfe.
Jeg har bare krøller få,
og smilehull i fjeset.

Nå er heller ikke natten her,
med stjerner på blå himmel.
Nå er det bare mandagsvær.
Jeg danser i blomsterenger

lørdag 2. juni 2012

Blomstrende gleder og lilla syriner


En helt ny pose te. Grønn, med smak av sommerlige jordbær. Og oppe i posen, små roseknopper. Lyse og små, med en svak farge av rosa og lilla. Små fine fargeflekker, i det lille havet av alt grønt. Og når teposen igjen må inn i skapet, kan jeg glede meg over kjoler og skjørt fulle av blomster. Store blomster, og små blomster. Få blomster, og mange blomster. Blomster og klær i en sommerlig kombinasjon. En glede nesten like fin som alle syrinene rundt omkring utenfor. Lilla syriner som får meg til å smile hver gang jeg går forbi. Små smil, fordi jeg vet hva som venter om jeg forsiktig setter nesen inntil blomstene og lukter. Sommerlige lukter av grønt og lilla. Lukter som får meg til å tenke tilbake til barndommen, og som gir meg lyst til plukke en hel favn av blomster som kan fylle stuen.