Litt sliten på en onsdag

Du vet den følelsen, når man ikke har fått sovet så mye som man kanskje hadde trengt de siste nettene, når kroppen føles sliten og man har mest lyst til å tilbringe kvelden stille og rolig på sofaen. Den følelsen, den kvelden du endelig kan ta det helt rolig. Den kvelden du kan krype opp i sofaen under favorittpleddet. Med telys på bordet, varm te i koppen, pledd rundt beina og føttene godt pakket inn i et par hjemmestrikkede ullsokker. Med utsikt til forrige ukes høstblomster, som enda står der så fine, i rødt og gult og orange, i sin litt alternative blomstervase. Så flott at en enkel vannkaraffel kan brukes til så mye..! Sophie Zelmani og Teitur som spiller og synger, fin musikk gjennom høyttalerne. Alle små og store oppgaver gjort ferdig og pakket bort. Søvnen som kommer snikende, og som får deg til å love at i kveld, i kveld skal jeg faktisk klare å legge meg litt tidlig..! Det eneste som mangler er en liten søtsak, en mørk firkantet sjokoladebit. Lurer på hvorfor jeg noen ganger blir så ekstremt godtelysten når jeg er litt småsliten og daff..? Og alt det andre, som jeg egentlig kunne ha gjort i dag, utsettes til en annen gang. En annen dag, en annen kveld. For nå er det endelig lov til å være litt sliten. Å kunne kose seg med pledd og te, lys på bordet og varme ullsokker. Å kunne vite at det ikke er lenger noe som må gjøres til akkurat i morgen. Og om jeg er riktig flink, kan det hende at jeg for en gangs skyld klarer å komme meg i sengs såpass tidlig som jeg i utgangspunktet kanskje trenger...  

Fortsatt bitte litt oktober

 
Oktober måned er snart ved veis ende for denne gang, samtidig som jeg selv fortsatt befinner meg et sted i midten av oktoberland. Jeg klarer ikke helt forstå at det er november om bare noen få timer. Løvet på trærne like utenfor vinduet mitt er ikke lenger gult og gyldent, men brunt og lite glitrende i solen. Jeg kan ikke helt forstå det heller. Heller ikke kan jeg forstå tiden. Plutselig skulle vi stille klokken bakover, slik at det ble dagen ble lysere. Det har medført at jeg i hele dag har vært passe forvirret over at det er lyst når det skulle har vært mørkere. Og med et par klokker som enda ikke er blitt stilt tilbake rundt omkring hjemme, tenderer det til lett forvirring om hvilken time man er i noen ganger. For i midt hodet er det fortsatt mange lange timer igjen av måneden, løvet er fortsatt gult og gyldent, og hjernen klarer stort sett å holde orden på både dagslyset og tiden. Tror kanskje derfor at jeg bør sette meg ned ganske snart og omstille den lille hjernen min litt. Forsøke å normalisere den litt. I hvert fall såpass mye at jeg kan våkne i morgen tidlig, og ikke føle at det er så helt galt like vel av kalenderen viser 1. november.

Farvell til dagen

Kvelden lister seg på tå

over kløverengen

Himlen har tatt stjerner på

alle barn skal sove nå

Sove søtt i sengen

Melk og brød fra krus og fat

er så gode venner

Med en liten trett krabat

som skal spise aftensmat

Med små melketenner

Og to røde lette sko

setter vi på matten

Er så slitne begge to

men nå skal de stå i ro

Hele, hele natten

Natten kommer svart og stor

alle ting blir borte

Seil i mørke lille jord

med en liten gutt ombord

I sin lille skjorte

- Inger Hagerup -

Oktoberhjerter

♥ Røde løvblader som minner om at høsten er så mye mer enn gult og brunt og kommende mørke
♥ Myke, varme fleecepledd man kan pakke seg inn i når kvelden kommer, mest fordi det er koselig
♥ Nyinnkjøpte lys som lyser opp på stuebordet når det mørkner utenfor
♥ Mor sine strikkede ullsokker, ullsokker som varmer kalde føtter på vei til sengs, og som gjør at gulvet ikke kjennes like kaldt når man står opp igjen morgenen etter


♥ Små barn med blinkesko, føtter som blinker og glitrer i kveldsmørket på vei hjem fra butikken
♥ Nye strømpebukser som varmer kalde legger til skjørteglade jenter
♥ Lukten og smaken av høstens røde, søte epler
♥ Å kunne finne glede i de mange blinkende, lysende gatelyktene og lysene fra biler, busser og trikk på vei hjem fra en lang dag, som stadig blir mer farget av mørket

♥ Koselig teaterkveld og en billett som minner om enda en om ikke altfor lenge
♥ Byjenteturer ut i oktobermarka, på leting etter tusser og troll og med matpakke i vesken
♥ Nytt elefantsmykke. Elsket bare fordi det er en elefant..!
♥ Alene helgemorgener med avislesing, telys, pysj og varme tekopper 

♥ Kvelder med fnising, latter og jenteprat i kollektivet
♥ Middagsgleder hver gang det viser seg en Gilmore-reprise på tv akkurat da middagen er ferdig
♥ Varme votter og skjerf som er funnet veien frem igjen 

♥ Fin høstmusikk som synger deg glad enten det er morgen eller kveld. Ikke minst en passe stor dose Siri Nilsen
 ♥ En liten bunke skjønnlitteratur som ligger og venter, venter på at en travel frøken skal finne tid til å sette seg ned med en fortelling i fanget, og som lover fremtidige timer med spenning og glede
♥ Spennende fag som blir mer og mer morsomt og spennende ettersom ukene har gått:) 

Helgemorgen

Lørdag og fridag. Muligheten til å sove lenge, og for en gangs skyld ikke våkne klokken 8 slik jeg har gjort de fleste andre fridager. Og det er så deilig, å kunne våkne uthvilt av seg selv. Vite at man har hele dagen foran seg, uten en liste med gjøremål som man må igjennom før kvelden kommer. Bare det å kunne ligge lenge i sengen, nesten våken mens man søvnig slumrer litt til. Å kunne trekke fra gardinene, slippe dagslyset inn i værelse, og sakte gjøre seg klar til å stå opp. Og jeg elsker slike helgemorgener. Når man kan tusle rundt i pysjen, lage seg en god frokost med en deilig kopp te til. En deilig kopp te, fra et rosa prinsessekrus. Sette på litt koselig morgenmusikk, mens man pysjkledd kryper opp i sofaen og setter frokosten på bordet. Når man i tillegg har har hele dagen for seg selv, uten andre medboere hjemme, da kan det nesten ikke bli bedre.  


I dag er det foreløpig kun en bytur som står på planen. Jeg trenger nemlig en ny høstkåpe jeg kan bruke frem til kuldegradene kommer for alvor. Dessuten har jeg veldig lyst til å kjøpe meg en bukett blomster. Det er altfor lenge siden jeg gjorde sist, og derfor absolutt på tide. Og er jeg heldig finnes det en venninne eller to som har lyst til å bli med. Som etterpå vil være med på kafé. Som vil være med på te-shopping, i en av byens mange tebutikker. Som man kan le og prate med. Spise lørdagslunsj med. Og som man kan gå rundt og se på alt det fine som finnes i butikkene med.

Drømmerier

Du det den følelsen - når underbevisstheten din på et tidspunkt langt inne i drømmeland prøver å fortelle deg at; dette her, det er bare surrealistisk. Likevel drømmer du videre, uten å vite helt hvordan du skal komme vekk fra alle de merkelige scenene som brer seg utover mens du drømmer videre. Og når du endelig våkner, den lette oppgittheten av ikke å huske hva det egentlig var du drømte om. Disse merkelige bildene, som på et vis fortalte en historie, men som likevel var så langt fra virkeligheten. Fascinasjonen for din egen fantasi. Så tydelig når du ligger og sover, men som brått forsvinner med en gang du slår øynene opp. Følelsen du har når du med en gang tenker at dette må du huske, bare bittelitt, slik at du har muligheten til å hente frem bildene og hendelsene fra drømmeland senere. Men med en liten bevegelse, en finger som såvidt beveger seg, er det borte alt sammen. 


Jeg husker sjelden hva jeg drømmer, ikke annet enn denne følelsen i det øyeblikket jeg våkner. Ikke våkner litt, som et sted i halvsøvne, for da er fortsatt drømmende levende for meg. Men når jeg våkner ordentlig, våken nok til å stå opp, da er det ikke annet igjen enn følelsen av å ha opplevd noe som ikke lenger er tilgjengelig for minnet. Og jeg tenker; så rart? Hvorfor skal det være slik..? Hvorfor skal jeg bare klare å huske de kjipe drømmende. Som at alarmen ringer og jeg bråvåkner, overbevist om at jeg har forsovet meg. Lys våken helt til tallene på mobilen viser at det fortsatt er midt på natten. Ikke at jeg tror det ville hatt noe som helst å si for resten av dagen. Men det kunne ha vært litt gøy. Gøy å kunne ha kjennskap til sitt eget surrealistiske, drømmende tankeuttrykk..!

Som et mykt fargeteppe

Rødt, grønt, gult og brunt. Regnværet her om dagen førte med seg høstblader av alle høstens farger, seilende nedover veien med regnvannet. Lik små deler av et stort, fargerikt lappeteppe, som ble liggende igjen langt fortauskanten etter at vannet forsvant. Tett i tett oppover langs veien, som et mykt, mykt teppe. I starten et ganske lite et, med regnværstimene noe som ble større og større. Et høstteppe som nærmest inviterer lette føtter til å danse bortover i fargehavet. I morgenens blålige time, hvor solen enda ikke har kommet seg opp på himmelen, på vei hjemover med rumlende mage og tunge bein, eller når kvelden og mørket faller på. Til en hver tid ligger det der, dette myke og fargerike. For mens regnvannet etter hvert seilte videre, i små strømmer mellom de mange bladene, ble løvet liggende igjen. Som en fargerik påminnelse om en av høstens mange gleder. Både i går, i dag, og når jeg går av gårde i morgen tidlig

En ekstra liten og fin glede: i morgen kveld skal jeg endelig på teater igjen og se Next to normal. Det kommer til å bli kjempestas..!:)