søndag 16. mars 2014

Havnen



Havnen er et herlig tilfluktssted for den som er trett av livets kamp. Det vidstrakte himmelhvelvet, skyformasjoner som beveger seg, havets skiftende farvetoner, de blinkende fyr - alt danner et prisme som er velegnet til å fengsle blikket, uten noensinne i virke trettende. De smekre skipene med kompliserte rigger som vugges av dønningens jevne bølgeslag, tilfredsstiller sjelens trang til rytme og skjønnhet. Og så finnes det en slags mystisk og aristokratisk nytelse for den som ikke lenger kjenner nysgjerrighet eller ærgjerrighet: Fra utsiktstårnet eller med albuene støttet på rekkverket ved moloen kan han betrakte hver eneste bevegelse hos dem som drar bort eller vender tilbake - de som fremdeles eier kraft til å ville, lengter etter å reise og berike seg
Havnen, Charles Baudelaire  

Denne vinteren har jeg fått øynene opp for Baudelaires prosadikt. Tekster som, ved første øyekast, opplevdes som både noe rart og fremmed. Prosadikt, hverken det ene eller det andre. Nå derimot, er det ingenting rart ved dem. Jeg ser og leser små øyeblikk, festet til evigheten som ord på papir, øyeblikk med humor og ironi, små historier, og med det typisk modernstiske synet på skjønnhet. Her finnes det skjønne over alt. Jeg liker denne tanken om at alt kan ha noe vakkert ved seg, selv om jeg på langt nær er så radikal - om jeg kan bruke det uttrykket - som enkelte av 1900-tallets modernister. Kanskje vil det si at jeg fremdeles har noe å lære? Det at det ekstreme fremdeles virker å være langt borte fra mitt eget blikk. Jeg har uansett ingen umiddelbare ønsker om å se det skjønne i hver minste lille ting, hverdagsskjønnheten holder lenge for min egen del. Uavhengig av alle de forrige århundrets (mer radikale) modernister. Prosadiktene fanger uansett livets og byens skjønnhet på sin egen måte. Noen ganger er det nesten så jeg ser omgivelsene rundt meg med et nytt blikk. For hver gang jeg åpner den lille boken, blir den bare kjærere og kjærere for meg. Fremdeles finner jeg dikt som før bare var en tekst, men som etter nye lesninger blir til noe mer og finere. Det er noe av det flotteste ved disse prosadiktene. 

3 kommentarer:

  1. ja , åaah , så mange deilige ting i en umerkelig finhet , du uttrykte , gitt , i din fange ting , perseptuelle egenskaper og indre reise følt at du har gitt , og til deg , poesi . og jeg er veldig glad for at det er godt .
     Jeg har nettopp lest en gang de små dikt i prosa " Baudelaire ", og jeg er enig , fremdeles to ganger at det er " Havnen " som gir oss mest , å føle , å se , å forestille seg dette begrepet litt lykke med havet som er symbolsk verdi som en beholder av himmelen , men fra vår virkelige natur ; enkelt perceptivity , til start ....
     her akkurat som deg , ( og selv du alene , du sa det veldig godt ) , jeg ønsker å forbrenne minner , er Baudelaire dikteren av pusten . litt som immanens strømmet inn i våre årer . alt takket være ham , og neste andre poeter , smaker du den France . : Slik på , merçi og bravo ! .a , åh , så mange deilige ting i en umerkelig finhet , du uttrykte , gitt , i din fange ting , perseptuelle egenskaper og indre reise følt at du har gitt , og til deg , poesi . og jeg er veldig glad for at det er godt .
     Jeg har nettopp lest en gang de små dikt i prosa " Baudelaire ", og jeg er enig , fremdeles to ganger at det er " Havnen " som gir oss mest , å føle , å se , å forestille seg dette begrepet litt lykke med havet som er symbolsk verdi som en beholder av himmelen , men fra vår virkelige natur ; enkelt perceptivity , til avreise ....
     her akkurat som deg , ( og selv du alene , du sa det veldig godt ) , jeg ønsker å forbrenne minner , er Baudelaire dikteren av pusten . litt som immanens strømmet inn i våre årer .a , åh , så mange deilige ting i en umerkelig finhet , du uttrykte , gitt , i din fange ting , perseptuelle egenskaper og indre reise følt at du har gitt , og til deg , poesi . og jeg er veldig glad for at det er godt .
     Jeg har nettopp lest en gang de små dikt i prosa " Baudelaire ", og jeg er enig , fremdeles to ganger at det er " Havnen " som gir oss mest , å føle , å se , å forestille seg dette begrepet litt lykke med havet som er symbolsk verdi som en beholder av himmelen , men fra vår virkelige natur ; enkelt perceptivity , til start ....
     her akkurat som deg , ( og selv du alene , du sa det veldig godt ) , jeg ønsker å forbrenne minner , er Baudelaire dikteren av pusten . litt som immanens strømmet inn i våre årer . alt takket være ham , og neste andre poeter , smaker du den France . :a , åh , så mange deilige ting i en umerkelig finhet , du uttrykte , gitt , i din fange ting , perseptuelle egenskaper og indre reise følt at du har gitt , og til deg , poesi . og jeg er veldig glad for at det er godt .
     Jeg har nettopp lest en gang de små dikt i prosa " Baudelaire ", og jeg er enig , fremdeles to ganger at det er " Havnen " som gir oss mest , å føle , å se , å forestille seg dette begrepet litt lykke med havet som er symbolsk verdi som en beholder av himmelen , men fra vår virkelige natur ; enkelt perceptivity , til start ....
     her akkurat som deg , ( og selv du alene , du sa det veldig godt ) , jeg ønsker å forbrenne minner , er Baudelaire dikteren av pusten . litt som immanens strømmet inn i våre årer . alt takket være ham , og neste andre poeter , smaker du den France . : Slik på , merçi , og bravo ! . (bruno ) .

    SvarSlett
  2. oops, det! Beklager, en slik flom, aldri forestilt
    det skjer! Jeg er uskyldig, er dette maskinen! ( bruno ) .

    SvarSlett