Noen ganger er det så fint. Å gå inn på biblioteket, la fingeren gli over rader av bøker. La hånden plukke ut en tilfeldig bok. Det var slik jeg fant Universets engler av Einar Már Gudmundson.
Når jeg tenker på sommeren, ser jeg utallige sommerfugler flagre rundt mellom husene, trolske sykler triller gjennom gatene og solstråler glitre på fuglevinger.
Páll er psykisk syk. Dette er hans erindringer, fra barndommen, oppveksten. Hvordan den trygge gaten hjemme, barndommens venner og naboer, hvordan livet og tilværesen endret seg i takt med tiden.
Der er himmelen! Den bølger seg som et blåsvart teppe. Når jeg strekker meg opp i luften, raser stjernene ned og glitrer på gaten.
Universets engler er en liten bok. På poetisk vis skildrer den minner som løslig er knyttet sammen. Mennesker, tid, assosiasjoner. Jeg har bare såviddt begynt å lese den, men den er allerede en av de fineste bøkene jeg har lest i løpet av dette året.
Ennå flyter mørket gjennom luftens rotløse baner. Ute glitrer det i snøslapset. Månelyset blinker. Under verdens stjerneprakt står lyktestolpene alene
Å, elskar når det skjer - det er nesten som om bøkene finn deg, ikkje omvendt! Den boka høyrdest veldig vakker ut, tittelen og forfattaren er notert med kjærleik.
SvarSlett"- Du kan høre ... i solen " : ja selvfølgelig kan jeg (fordi jeg vet litt om hva tittelen betyr vel vi forstår !) Det er godt å finne den søte menneskeheten, den oppriktig vedlegg, rolig empati selv i den mentale koblingen uforpliktende, detuning av symbolsk system, noen andre mindre heldige må leve som ingen .. (også litt godt skrevet Phantasmagoria er alltid velkommen). særlig ettersom du alltid sette samt med fine bilder. og små bøker kan være stor ... bravo til bøker! .... . bruno
SvarSlett