Hver gang jeg går forbi, og hver gang jeg venter på trikken. Hver dag. Treet bak den grønne hagebusken. Treet med de røde bladene. Blader som er røde fra tidlig sommer til høst, blader som gradvis får en sterkere og sterkere rødfarge fra sensommeren av og utover høsten.
Min fascinasjon for trær eier ingen grenser. Stadig blir jeg betatt av et nytt tre, av formen på et blad, av fargene, av greinen som strekker seg mot himmelen. Om jeg noen gang får en egen hage skal det være en hage hvor trærne står for magien. Og et av disse trærne skal være en japansk lønn. Akkurat som det røde treet på den andre siden av den grønne hagebusken. Akkurat som det lille treet med røde blader. Akkurat som det treet jeg har vært betatt av siden jeg flyttet til Skillebekk, og som aldri slutter å fascinere meg. Som fortsatt er like vakkert, og som får meg til å smile der jeg står og venter på trikken en tidlig formiddag.
Ja! Tre er nydelege verk. Ein hage er ikkje fullkomen utan. Eg vil gjerne ha ein heil skog, eg.
SvarSlettSo det er japansk lønn, den heiter. Gjekk forbi eit tre med slikt lauv i helja, og vart litt bergteken, eg òg.
Jeg har lenge lurt på hva det røde, flotte treet kunne være, inntil jeg ved en tilfeldighet overhørte noen snakke om hva slags tre det er. Man blir litt fort bergtatt :)
SvarSlett