tirsdag 6. august 2013

Rart. Litt rart.


For noen uker siden var sommeren såvidt startet, og  høsten noe som føltes fjernt og langt unna. Slik er det ikke lenger. Det er en rar følelse, det å vite at alt som en gang var så langt unna, nå er like om hjørnet. En blanding av spenning, glede, forventning. Noe nytt som kommer, men likevel noe kjent. Det gamle, men på en ny måte, og med et helt nytt innhold. 

Det er bladende på trærne som minner meg om det, tiden som nå kommer. En varm sommer som allerede har begynt å gi gult løv her og der. Høsten er min favorittid på året, og jeg gleder meg som alltid til den kommer. Det er noe eget når løvet utenfor begynner å skifte farge, når varme pledd og ullsokker igjen blir hentet frem fra skap og skuffer, når en kopp varm te smaker enda bedre - bare på grunn av forandringene utenfor. 

Det kjennes litt rart å sitte inne, en sommerdag, tenke på høsten. Likevel klarer jeg ikke å la være. For allerede om en uke starter alt opp igjen, alt som de siste ukene har ligget i dvale, hvile. Nye studier, nye pensumbøker, ubrukte kladdebøker, nye timer på lesesalen. Nye lunsjpauser ute i høstsolen med te i pappkrus og med nystekte kanelboller. Og nok en gang skal jeg tilbringe nye og spennende timer på Radio Nova. Og det er bare en uke til. Jeg tenker, og det kjennes litt rart. Rart, men veldig fint, veldig deilig, og veldig spennende. Og mens jeg tenker dukker det opp minner fra tidligere, fra høsten i fjor, fra høsten året før der igjen. Det får meg til å glede meg enda mer.

1 kommentar:

  1. Høsten er alltid en litt spesiell overgang, både i naturen og inne i hodet! Jeg gleder meg til alt den bringer med seg!
    Forresten: Kanelboller <3

    SvarSlett