torsdag 18. juli 2013

Å vente på no' godt

Noen ganger går tiden sakte, andre ganger fort. Noen ganger går tiden litt fort, men likevel ikke så fort som man selv skulle ønske. Litt slik er det de gangene jeg lager iste.
Denne gangen bruker jeg en pose tørket frukt, en blanding av jordbær og kiwi (sammen med litt annen frukt). Jeg bruker vanligvis ca 18 g, uavhengig av om det er teblader i blandingen eller ikke. 

En liter kaldt vann. Teen kan trekke både i kaldt og i varmt vann. Etter et par forsøk har jeg funnet ut av kaldt vann fungerer best når man bruker en fruktblanding uten teblader. 
Deretter er det bare å vente. Og vente og vente. Når jeg bruker kaldt vann har jeg funnet ut av 90 minutter er en ganske passende tid for at isteen skal få så god smak som mulig - det fordi at det tar lenger tid å få ut mest mulig av smaken når vannet er kaldt. Hittil har jeg bare latt teen trekke i romtemperatur. Det vil si at den må settes kaldt etter de 90 minuttene er over (noe som betyr enda litt mer venting). Men, det er vel som det sies: den som venter på noe godt, den venter ikke forgjeves. Og også jeg må nok innrømme at den "lange" ventetiden ikke er så langt likevel, når isteen endelig er kald og ferdig til å drikkes!

4 kommentarer:

  1. Eg må lage iste litt oftare. Hugsar ein gong eg bruke grøn jasminte, det var gødt!

    SvarSlett
  2. hei, er det ingen bedre tid enn i kveld av en parisisk tung varme til å ønske å drikke fersk te, og hvorfor ikke din oppskrift en kuriositet for meg, som en matekjenner og har smak andre enn (vanilje ), men for første gang smaker jeg bare venter på å prøve denne typen lenge te infusjon. som det er meg på den første natten pa sommerferien, er jeg spent på! Jeg gratulerer dere for opplevelsen av oppskriften for å eksportere, men det er også som du kjenner meg å gjøre meg reflektere om den filosofiske litterære tone, tid og tenke på "Madeleine de Proust" (tid, fargen på te). til "små pannels gul vegg, malerier maleri" Wemeer ", og med (" m Merleau Ponty. "): -" - jeg siterer: "- Det er viktig å tingen, og til en verden av presentere seg som "åpen" for å sende oss utover, deres spesifikke manifestasjoner, lover vi alltid "noe å se") i all enkelhet. a dele, som et glass te i kveld. bruno.

    SvarSlett
  3. Kald, hjemmelaget iste! Det tror jeg er noe av det beste jeg vet sommerstid :)

    SvarSlett
  4. Omnomnom! Eg likar at paprikaen vart med :)

    SvarSlett